Hopp til innhold
REALFAGSPORTALEN

Løsningsforslag · LK20 · MAT1021

Matematikk 1T høst 2025

Prøv selv, eller få et hint.

Prøv 1T-kurset for å forstå konseptene bedre.

2025-11-28 12 oppgaver 21 svar med forklaring
Originaleksamen (PDF)

Del 1

Uten hjelpemidler · eksamensordningen i 2025

Oppgave 1

Del 1, oppgave 1 (2 poeng).

Løs ulikheten x2+4x−5<0x^2+4x-5<0.

Få et hint
Finn nullpunktene og bruk fortegnet til parabelen mellom dem.
Se løsning Oppgave 1

Faktorisering gir (x+5)(x−1)<0(x+5)(x-1)<0. Parabelen vender oppover, så uttrykket er negativt mellom nullpunktene. Løsningen er −5<x<1-5<x<1.

Andregradsulikheter og fortegn (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Del 1, oppgave 2 (3 poeng).

Funksjonen er f(x)=x3−5x2−8x+12f(x)=x^3-5x^2-8x+12.

Finn nullpunktene til ff.

Få et hint
Test heltall som deler 12, og faktoriser kubikkpolynomet.
Se løsning Oppgave 2

Vi prøver divisorer i 12: f(1)=1−5−8+12=0f(1)=1-5-8+12=0, så x−1x-1 er en faktor. Polynomdivisjon gir (x3−5x2−8x+12):(x−1)=x2−4x−12=(x−6)(x+2)(x^3-5x^2-8x+12):(x-1)=x^2-4x-12=(x-6)(x+2). Dermed er f(x)=(x−1)(x+2)(x−6)f(x)=(x-1)(x+2)(x-6), og nullpunktene er x=−2x=-2, x=1x=1 og x=6x=6.

Polynomdivisjon og nullpunkter (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

Del 1, oppgave 3 (4 poeng).

Funksjonen er f(x)=2x+6x2+4f(x)=\frac{2x+6}{x^2+4}. Fire påstander: (1) grafen har nøyaktig ett nullpunkt, (2) grafen har ingen vertikale asymptoter, (3) grafen krysser ikke yy-aksen, (4) grafen har horisontal asymptote y=2y=2.

Avgjør hvilke påstander som er riktige, og begrunn svarene.

Få et hint
Undersøk telleren, nevneren, f(0)f(0) og forholdet mellom gradene.
Se løsning Oppgave 3

Telleren er null ved x=−3x=-3, og nevneren x2+4x^2+4 er alltid positiv. Dermed har grafen nøyaktig ett nullpunkt og ingen vertikal asymptote: påstand 1 og 2 er riktige. Videre er f(0)=6/4=3/2f(0)=6/4=3/2, så den krysser yy-aksen. Nevneren har høyere grad enn telleren, så den horisontale asymptoten er y=0y=0. Påstand 3 og 4 er gale.

Nullpunkt og skjæring med y-aksen (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Del 1, oppgave 4 (2 poeng).

Oskar vant penger i Lotto for fem år siden og satte dem inn til 4,5 % årlig rente. Kontoen inneholder nå 250 000 kr. Alternativene er:

De seks opprinnelige uttrykkene
AlternativUttrykk
1250000⋅0,9555250000\cdot0{,}955^5
22500001,0455\frac{250000}{1{,}045^5}
3250000⋅1,0455250000\cdot1{,}045^5
4250000⋅0,955−5250000\cdot0{,}955^{-5}
52500000,9555\frac{250000}{0{,}955^5}
6250000⋅1,045−5250000\cdot1{,}045^{-5}

Hvilke av uttrykkene beregner den opprinnelige gevinsten?

Få et hint
Gå fem år bakover ved å dele på vekstfaktoren én gang per år.
Se løsning Oppgave 4

Den opprinnelige summen er 250000/(1,045)5250000/(1{,}045)^5. Dette er også lik 250000⋅1,045−5250000\cdot1{,}045^{-5}. Derfor er alternativ 2 og 6 likeverdige.

Vekstfaktor og rentes rente (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

Del 1, oppgave 5 (5 poeng).

Referansetrekanten er rettvinklet og likebeint med kateter 1. I ABCABC er AB=32AB=3\sqrt2, AC=8AC=8 og ∠A=45∘\angle A=45^\circ. I PQRPQR er PQ=32PQ=3\sqrt2, PR=8PR=8 og ∠P=140∘\angle P=140^\circ.

Original rettvinklet likebeint trekant med begge kateter merket 1.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Bruk referansetrekanten til å vise at sin⁡45∘=1/2\sin45^\circ=1/\sqrt2.

b)

Finn arealet av trekant ABCABC.

c)

Avgjør hvilken trekant som har størst areal, og begrunn svaret.

Løsning a)

Få et hint
Bruk Pytagoras til å finne hypotenusen når begge katetene er 1.
Se løsning Oppgave 5 a

Hypotenusen er 12+12=2\sqrt{1^2+1^2}=\sqrt2. Sinus til en av de spisse vinklene blir motstående katet delt på hypotenusen: 1/21/\sqrt2.

Løsning b)

Få et hint
Bruk to sider og den inkluderte vinkelen.
Se løsning Oppgave 5 b

Arealet er 12⋅32⋅8sin⁡45∘=12\frac12\cdot3\sqrt2\cdot8\sin45^\circ=12.

Løsning c)

Få et hint
De to trekantene har samme produkt av de gitte sidelengdene. Hvordan kan du sammenligne sinusfaktorene ved å bruke sin⁡140∘=sin⁡40∘\sin140^\circ=\sin40^\circ?
Se løsning Oppgave 5 c

De to trekantene har de samme to sidelengdene, så forskjellen i areal bestemmes av sinus til vinkelen mellom sidene. Vi har sin⁡140∘=sin⁡40∘\sin140^\circ=\sin40^\circ. Sinus vokser fra 0∘0^\circ til 90∘90^\circ, og derfor er sin⁡40∘<sin⁡45∘\sin40^\circ<\sin45^\circ. Dermed får vi APQR=12⋅32⋅8sin⁡40∘<12⋅32⋅8sin⁡45∘=12.A_{PQR}=\frac12\cdot3\sqrt2\cdot8\sin40^\circ<\frac12\cdot3\sqrt2\cdot8\sin45^\circ=12. Trekant ABCABC har størst areal.

Arealsetningen (b–c) (åpnes i ny fane)

Oppgave 6

Del 1, oppgave 6 (3 poeng).

Programmet under skriver ut tallene i et mønster.

tall = 1
differanse = 4

while tall <= 60:
    print(tall)
    tall = tall + differanse
    differanse = differanse + 3
Originale femkantmønstre med 1, 5, 12 og 22 prikker. Hver ny figur beholder den forrige og legger til et nytt ytre lag langs femkanten. Lagene er vist i forskjellige farger.Åpne bildet i full størrelse ↗

Oppgi tallene som skrives ut, og forklar mønsteret.

Få et hint
Følg først verdien tall; etter hver utskrift øker differansen med 3.
Se løsning Oppgave 6

Programmet skriver ut 1,5,12,22,35,511,5,12,22,35,51. Differansene er 4,7,10,13,164,7,10,13,16, altså øker differansen med 3 hver gang. Neste tall er 70=51+19. Da er vilkåret tall ≤ 60 usant, så løkka stopper før 70 skrives ut.

Følg en while-løkke (åpnes i ny fane)

Del 2

Med hjelpemidler · eksamensordningen i 2025

Oppgave 1

Del 2, oppgave 1 (8 poeng).

Tabellen gir lengde xx i cm og vekt i gram for seks fisk. Modellen er F(x)=a⋅xbF(x)=a\cdot x^b.

Måledata for fisk
Lengde (cm)Vekt (g)
501190
703320
805070
1009610
12016080
13021590

a)

Bestem aa og bb med regresjon, og tegn grafen til FF.

b)

Finn stigningstallet til sekanten gjennom (75,F(75))(75,F(75)) og (95,F(95))(95,F(95)). Tolk svaret.

c)

Finn den momentane vekstfarten ved x=100x=100, og tolk svaret.

d)

Hvor mange prosent øker vekten når lengden øker med 20 %, ifølge modellen?

Løsning a)

Få et hint
Bruk potensregresjon på tabellverdiene og kontroller grafen mot datapunktene.
Se løsning Oppgave 1 a

Vi skriver lengdene i kolonne A og vektene i kolonne B i GeoGebras regneark, markerer alle seks radene og velger regresjonsanalyse med potensmodell. I regresjonsvinduet er X lengde i cm og Y vekt i gram. Vi får omtrent F(x)=0,009656650328x2,99958318501,x>0.F(x)=0{,}009656650328x^{2{,}99958318501},\qquad x>0. Den viste avrundingen i grafvinduet er kortere; vi bruker den lagrede modellen i videre beregninger.

Åpne bildet i full størrelse ↗

I CAS legger vi de samme måleparene i listen L og lagrer potensmodellen som F. Numeric viser flere sifre uten å erstatte den lagrede modellen:

L:={(50,1190),(70,3320),(80,5070),(100,9610),(120,16080),(130,21590)}
F(x):=FitPow(L)
Numeric(F(x),12)

Løsning b)

Få et hint
Beregn gjennomsnittlig endring i vekt per centimeter over intervallet.
Se løsning Oppgave 1 b

Sekantstigningstallet er F(95)−F(75)95−75≈209,85\frac{F(95)-F(75)}{95-75}\approx209{,}85 g/cm. Modellen sier at vekten i gjennomsnitt øker omtrent 210 gram for hver ekstra centimeter når lengden går fra 75 til 95 cm.

Numeric((F(95)-F(75))/20,12)

Løsning c)

Få et hint
Deriver potensfunksjonen: (axb)′=abxb−1(ax^b)' =abx^{b-1}.
Se løsning Oppgave 1 c

Derivert er F′(x)=abxb−1F' (x)=abx^{b-1}. Ved x=100x=100 blir dette omtrent 289,10289{,}10 g/cm. Rundt en fiskelengde på 100 cm øker modellert vekt med omtrent 289 gram per ekstra centimeter.

Numeric(F'(100),12)

Løsning d)

Få et hint
Sammenlign F(1,2x)F(1{,}2x) og F(x)F(x) ved å forkorte felles faktorer.
Se løsning Oppgave 1 d

For enhver positiv startlengde xx er vektforholdet F(1,2x)F(x)=a(1,2x)baxb=1,2b.\frac{F(1{,}2x)}{F(x)}=\frac{a(1{,}2x)^b}{ax^b}=1{,}2^b. Prosentøkningen er derfor (1,2b−1)⋅100 %≈72,79 %.(1{,}2^b-1)\cdot100\,\%\approx72{,}79\,\%. CAS bruker den lagrede modellen og kontrollerer for eksempel lengdene 100100 og 120120 cm. Forkortingen ovenfor viser hvorfor den samme prosentøkningen gjelder for alle positive startlengder innenfor modellen.

Numeric(100*(F(120)/F(100)-1),12)
Åpne bildet i full størrelse ↗
Prosentvis endring i en potensmodell (d) (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Del 2, oppgave 2 (2 poeng).

Abid, Therese og Harald er til sammen 68 år. Therese er 17 år eldre enn Abid. Om tre år er Abid dobbelt så gammel som Harald.

Finn alderen til hver av dem nå.

Få et hint
La variablene være alderen deres nå, og oversett hver opplysning til en likning.
Se løsning Oppgave 2

La alderen nå være A,T,HA,T,H. Da er A+T+H=68A+T+H=68, T=A+17T=A+17 og A+3=2(H+3)A+3=2(H+3). Den siste gir A=2H+3A=2H+3. Innsetting i summen gir 5H+23=685H+23=68, altså H=9H=9, A=21A=21 og T=38T=38.

Likningssystem med tre ukjente (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

Del 2, oppgave 3 (5 poeng).

I firkanten ABCDABCD er ∠D=120∘\angle D=120^\circ, ∠BAC=45∘\angle BAC=45^\circ, ∠ACD=30∘\angle ACD=30^\circ, DC=3DC=\sqrt3 og BC=6BC=\sqrt6. Diagonalen ACAC deler firkanten i trekantene ABCABC og ADCADC.

Original firkant ABCD med diagonal AC, vinkel D=120°, BAC=45°, ACD=30°, DC=√3 og BC=√6. Vinkelen ABC er tegnet spiss.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Vis at AC=3AC=3.

b)

Finn arealet av firkanten eksakt.

Løsning a)

Få et hint
Bruk sinussetningen i trekant ADCADC og finn først vinkelen ved A.
Se løsning Oppgave 3 a

∠DAC=180∘−120∘−30∘=30∘\angle DAC=180^\circ-120^\circ-30^\circ=30^\circ. Sinussetningen gir AC/sin⁡120∘=DC/sin⁡30∘=3/(1/2)AC/\sin120^\circ=DC/\sin30^\circ=\sqrt3/(1/2). Dermed er AC=23⋅sin⁡120∘=3AC=2\sqrt3\cdot\sin120^\circ=3.

Løsning b)

Få et hint
Finn arealet av hver av trekantene på hver sin side av diagonalen.
Se løsning Oppgave 3 b

Arealet av ADCADC er 12⋅3⋅3sin⁡30∘=334.\frac12\cdot3\cdot\sqrt3\sin30^\circ=\frac{3\sqrt3}{4}. For ABCABC gir sinussetningen sin⁡B=ACsin⁡45∘BC=32.\sin B=\frac{AC\sin45^\circ}{BC}=\frac{\sqrt3}{2}. Dette gir mulighetene B=60∘B=60^\circ og B=120∘B=120^\circ. Figuren viser den spisse vinkelen, så vi bruker B=60∘B=60^\circ og får C=75∘C=75^\circ. Da er AB=6sin⁡75∘sin⁡45∘=32+62.AB=\frac{\sqrt6\sin75^\circ}{\sin45^\circ}=\frac{3\sqrt2+\sqrt6}{2}. Arealet av ABCABC blir 12⋅AB⋅ACsin⁡45∘=3(3+3)4.\frac12\cdot AB\cdot AC\sin45^\circ=\frac{3(3+\sqrt3)}{4}. Firkantens areal er derfor 334+3(3+3)4=9+634.\frac{3\sqrt3}{4}+\frac{3(3+\sqrt3)}{4}=\frac{9+6\sqrt3}{4}. Tallopplysningene alene ville også tillatt den andre grenen, B=120∘B=120^\circ, med totalareal 9/49/4. Det er den tegnede spisse vinkelen som avgjør hvilken firkant vi bruker.

Sinussetningen for å finne AC (a) (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Del 2, oppgave 4 (3 poeng).

Maria deler en likesidet trekant og fargelegger mønsteret i figuren. Først blir den midterste trekanten grå. Deretter fortsetter hun i den øverste gjenværende trekanten, med én ny grå trekant per trinn. La A være startarealet.

Original kjede med fire stadier: en likesidet trekant, så en grå midttrekant, deretter én mindre grå midttrekant i den øverste gjenværende trekanten, og så én enda mindre over denne. Hver ny grå trekant har halv sidelengde av den forrige. Pilene viser at mønsteret fortsetter oppover i én kjede.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Sett opp en algoritme som finner summen av arealene til de 100 første trekantene som blir grå.

b)

Skriv et program for algoritmen når startarealet er 36.

Løsning a)

Få et hint
Hver ny grå trekant har halv sidelengde av den forrige. Hva skjer da med arealet, og hvordan kan du legge til ett areal om gangen?
Se løsning Oppgave 4 a

Den første grå trekanten har areal A/4A/4. Hver neste har halv sidelengde av den forrige, og derfor en firedel av arealet. Sett summen til 00 og det første arealet til A/4A/4. Gjenta 100100 ganger: Legg det gjeldende arealet til summen, og del deretter arealet på 44 for å gjøre klart neste trinn. Skriv til slutt ut summen.

Løsning b)

Få et hint
Start med én trekant som har areal 36/4 i det første grå trinnet.
Se løsning Oppgave 4 b

Med startareal 3636 blir arealene 9,9/4,9/42,…9,9/4,9/4^2,\ldots. Programmet summerer nøyaktig 100100 ledd fra denne kjeden:

areal = 36 / 4
sum_areal = 0
for trinn in range(100):
    sum_areal += areal
    areal /= 4
print(sum_areal)

Python skriver ut 11.999999999999998, som skyldes avrunding i flyttallsregningen. Den eksakte endelige summen er 9(1−(1/4)100)1−1/4=12(1−4−100)<12.\frac{9(1-(1/4)^{100})}{1-1/4}=12(1-4^{-100})<12. Summen er altså svært nær 1212 arealenheter, men ikke nøyaktig 1212.

Oppgave 5

Del 2, oppgave 5 (4 poeng).

Funksjonen er f(x)=10x2+3f(x)=\frac{10}{x^2+3} for x>0x>0. Rektangelet har hjørner A=(0,0)A=(0,0), BB på xx-aksen, CC på grafen og DD på yy-aksen.

Original rektangelfigur under grafen f, med A i origo, B på positiv x-akse, C på grafen og D på positiv y-akse.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Finn arealet når B=(3,0)B=(3,0).

b)

Finn xx-koordinaten til BB når rektangelet har størst mulig areal.

Løsning a)

Få et hint
Rektangelets høyde er funksjonsverdien over x=3x=3.
Se løsning Oppgave 5 a

f(3)=10/(9+3)=5/6f(3)=10/(9+3)=5/6. Arealet er 3⋅5/6=5/23\cdot5/6=5/2.

Løsning b)

Få et hint
Skriv arealet som funksjon av xx og finn kritiske punkt for x>0x>0.
Se løsning Oppgave 5 b

Arealet er A(x)=10x/(x2+3)A(x)=10x/(x^2+3). Derivasjon gir A′(x)=10(3−x2)/(x2+3)2A' (x)=10(3-x^2)/(x^2+3)^2. Den deriverte er positiv for 0<x<30<x<\sqrt3 og negativ for x>3x>\sqrt3, så arealet er størst når x=3x=\sqrt3.

Finn et maksimum på en graf (b) (åpnes i ny fane)

Oppgave 6

Del 2, oppgave 6 (3 poeng).

Tverrsnittet av lagerbygningen er gitt ved p(x)=−x2/12+20p(x)=-x^2/12+20 meter. Kameraet står i (0,23)(0,23), tre meter over takets topp ved x=0x=0. Den rette synslinja tangerer takkurven på høyre side, slik figuren viser.

Original takparabel med kamera på en loddrett stolpe over takets topp ved x=0. Den rette synslinja går fra kameraet, tangerer høyre takside og treffer bakken til høyre for bygningen.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Finn likningen for tangenten.

b)

Finn avstanden fra veggen til området der en tyv kan gå uten å bli fotografert.

Løsning a)

Få et hint
La berøringspunktets førstekoordinat være xx, og krev at tangenten går gjennom (0,23)(0,23).
Se løsning Oppgave 6 a

Deriverten er p′(x)=−x/6p' (x)=-x/6. Tangent i x=ax=a har skjæring med yy-aksen p(a)−ap′(a)=20+a2/12p(a)-a p' (a)=20+a^2/12. Dette skal være 23, så a2=36a^2=36. Den relevante berøringen på høyre side er a=6a=6, med stigningstall −1-1. Tangenten er y=23−xy=23-x.

Løsning b)

Få et hint
Finn først hvor taket treffer bakken, og deretter hvor synslinja treffer bakken.
Se løsning Oppgave 6 b

Høyre takkant finnes fra p(x)=0p(x)=0: x2=240x^2=240, altså x=415x=4\sqrt{15} på høyre side. Tangenten y=23−xy=23-x treffer bakken ved x=23x=23. Den blinde strekningen er derfor 23−415≈7,5123-4\sqrt{15}\approx7{,}51 m.

Dette er den blinde avstanden for et punkt på bakken. Høyden til en person er ikke oppgitt; en beregning for toppen av en person ville kreve den høyden.

Tangenter og den deriverte (a) (åpnes i ny fane)

Jobb videre med 1T

Vil du forstå mer av faget?

Bruk 1T-kurset til å repetere metoden før du prøver en ny oppgave.

Prøv 1T-kurset Flere eksamensoppgaver i 1T