Hopp til innhold
REALFAGSPORTALEN

Løsningsforslag · LK20 · REA3056

Matematikk R1 vår 2025

Prøv selv, eller få et hint.

Prøv R1-kurset for å forstå konseptene bedre.

19. mai 2025 11 oppgaver 26 svar med forklaring
Originaleksamen (PDF)

Del 1

Uten hjelpemidler · eksamensordningen i 2025

Oppgave 1

Oppgave 1 (2 poeng). Deriver funksjonen f(x)=e−2x+15x5−2π.f(x)=e^{-2x}+\frac15x^5-2\pi.

Deriver ff.

Få et hint
Deriver hvert ledd for seg. Hvilken faktor kommer fra kjerneregelen i e−2xe^{-2x}?
Se løsning Oppgave 1

Vi bruker kjerneregelen på eksponentialleddet og potensregelen på polynomleddet. Konstanten −2π-2\pi har derivert null:

f′(x)=−2e−2x+15⋅5x4=−2e−2x+x4.\begin{aligned}f'(x)&=-2e^{-2x}+\frac15\cdot5x^4\\&=\boxed{-2e^{-2x}+x^4}.\end{aligned}

Kjerneregelen (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Oppgave 2 (5 poeng). En funksjon gg er gitt ved g(x)=12ex(2x−1)2.g(x)=\frac12e^x(2x-1)^2.

a)

Bestem eventuelle nullpunkter til gg.

b)

Vis at g′(x)=12ex(2x−1)(2x+3).g'(x)=\frac12e^x(2x-1)(2x+3).

c)

Finn koordinatene til eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til gg.

Løsning a)

Få et hint
Eksponentialfaktoren er alltid positiv. Hvilken faktor kan være null?
Se løsning Oppgave 2 a

Siden ex>0e^x>0 for alle xx, kan g(x)=0g(x)=0 bare når (2x−1)2=0(2x-1)^2=0. Da er 2x−1=02x-1=0, altså x=12x=\frac12. Funksjonsverdien er g(12)=0g(\frac12)=0, så nullpunktet er (12,0)\boxed{(\frac12,0)}.

Løsning b)

Få et hint
Bruk produktregelen på ex(2x−1)2e^x(2x-1)^2, og faktoriser til slutt.
Se løsning Oppgave 2 b

Vi deriverer produktet og bruker kjerneregelen på kvadratet:

g′(x)=12ex(2x−1)2+12ex⋅2(2x−1)⋅2=12ex(2x−1)((2x−1)+4)=12ex(2x−1)(2x+3).\begin{aligned}g'(x)&=\frac12e^x(2x-1)^2+\frac12e^x\cdot2(2x-1)\cdot2\\&=\frac12e^x(2x-1)\bigl((2x-1)+4\bigr)\\&=\boxed{\frac12e^x(2x-1)(2x+3)}.\end{aligned}

Løsning c)

Få et hint
Sett den faktoriserte deriverte lik null, og undersøk fortegnet på hvert intervall.
Se løsning Oppgave 2 c

Fra b) får vi g′(x)=0g'(x)=0 når 2x−1=02x-1=0 eller 2x+3=02x+3=0, altså ved x=12x=\frac12 og x=−32x=-\frac32. Siden exe^x alltid er positiv, bestemmes fortegnet av (2x−1)(2x+3)(2x-1)(2x+3): positivt for x<−32x<-\frac32, negativt mellom nullpunktene og positivt for x>12x>\frac12. Dermed er x=−32x=-\frac32 et toppunkt og x=12x=\frac12 et bunnpunkt.

g(−32)=12e−3/2(−4)2=8e−3/2,g(12)=0.g\left(-\frac32\right)=\frac12e^{-3/2}(-4)^2=8e^{-3/2},\qquad g\left(\frac12\right)=0.

Toppunktet er (−32,8e−3/2)\boxed{(-\frac32,8e^{-3/2})}, og bunnpunktet er (12,0)\boxed{(\frac12,0)}. Toppunktet er lokalt; funksjonen vokser videre uten grense når x→∞x\to\infty.

Produktregelen (del b) (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

Oppgave 3 (4 poeng). Løs likningene

a)

33x+2−5=763^{3x+2}-5=76

b)

3lg⁡x+2lg⁡(x2)+lg⁡(1x9)=23\lg x+2\lg(x^2)+\lg\left(\frac1{x^9}\right)=2

Løsning a)

Få et hint
Isoler potensen med grunntall 3. Skriv 81 som en potens av 3.
Se løsning Oppgave 3 a

Vi legger til 5 på begge sider:

33x+2=81=34.3^{3x+2}=81=3^4.

Siden grunntallene er like, må eksponentene være like. Dermed er 3x+2=43x+2=4, og

x=23.\boxed{x=\frac23}.

Løsning b)

Få et hint
Start med definisjonsmengden for logaritmene. Bruk deretter logaritmereglene til å samle leddene i lg⁡x\lg x.
Se løsning Oppgave 3 b

Logaritmene krever x>0x>0. Da er lg⁡(x2)=2lg⁡x\lg(x^2)=2\lg x og lg⁡(1/x9)=−9lg⁡x\lg(1/x^9)=-9\lg x. Likningen blir

3lg⁡x+4lg⁡x−9lg⁡x=2,3\lg x+4\lg x-9\lg x=2,

så −2lg⁡x=2-2\lg x=2. Dermed er lg⁡x=−1\lg x=-1, og

x=10−1=110.\boxed{x=10^{-1}=\frac1{10}}.

Logaritmelikninger (del b) (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Oppgave 4 (4 poeng). Bestem grenseverdiene

a)

lim⁡x→33(x2−3)x−3\lim_{x\to3}\frac{3(x^2-3)}{x-3}

b)

lim⁡x→4x−2x−4\lim_{x\to4}\frac{\sqrt{x}-2}{x-4}

Løsning a)

Få et hint
Undersøk først hva telleren nærmer seg, og fra hvilken side nevneren nærmer seg null.
Se løsning Oppgave 4 a

Når x→3x\to3, går telleren mot 3(9−3)=183(9-3)=18, som er positiv. Nevneren går mot null, men er negativ fra venstre og positiv fra høyre. Derfor

lim⁡x→3−3(x2−3)x−3=−∞,lim⁡x→3+3(x2−3)x−3=+∞.\lim_{x\to3^-}\frac{3(x^2-3)}{x-3}=-\infty,\qquad \lim_{x\to3^+}\frac{3(x^2-3)}{x-3}=+\infty.

De ensidige grensene er ulike, så den tosidige grenseverdien finnes ikke.

Løsning b)

Få et hint
Uttrykket gir 0/00/0. Multipliser med det konjugerte uttrykket til telleren.
Se løsning Oppgave 4 b

For x≠4x\ne4 multipliserer vi teller og nevner med x+2\sqrt{x}+2:

x−2x−4⋅x+2x+2=x−4(x−4)(x+2)=1x+2.\frac{\sqrt{x}-2}{x-4}\cdot\frac{\sqrt{x}+2}{\sqrt{x}+2}=\frac{x-4}{(x-4)(\sqrt{x}+2)}=\frac1{\sqrt{x}+2}.

Dermed er

lim⁡x→4x−2x−4=14.\boxed{\lim_{x\to4}\frac{\sqrt{x}-2}{x-4}=\frac14}.

Ensidige grenseverdier (del a) (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

Oppgave 5 (2 poeng). Funksjonen er gitt ved f(x)={x2+2,x<0,2ex,x≥0.f(x)=\begin{cases}x^2+2,&x<0,\\2e^x,&x\ge0.\end{cases}

a)

Avgjør om ff er kontinuerlig i x=0x=0.

b)

Avgjør om ff er deriverbar i x=0x=0.

Løsning a)

Få et hint
Sammenlign venstregrensen, høyregrensen og funksjonsverdien i null.
Se løsning Oppgave 5 a

Fra venstre får vi lim⁡x→0−(x2+2)=2\lim_{x\to0^-}(x^2+2)=2. Fra høyre er lim⁡x→0+2ex=2\lim_{x\to0^+}2e^x=2, og siden den andre forskriften gjelder i null, er f(0)=2e0=2f(0)=2e^0=2. Grensene og funksjonsverdien er like, så f er kontinuerlig i 0\boxed{f\text{ er kontinuerlig i }0}.

Løsning b)

Få et hint
Finn den deriverte fra hver side av null. Må de ensidige stigningstallene være like?
Se løsning Oppgave 5 b

Venstrederivert blir

lim⁡h→0−f(h)−f(0)h=lim⁡h→0−h2+2−2h=lim⁡h→0−h=0.\lim_{h\to0^-}\frac{f(h)-f(0)}h=\lim_{h\to0^-}\frac{h^2+2-2}h=\lim_{h\to0^-}h=0.

Høyrederivert er den deriverte av 2ex2e^x i null:

(2ex)′∣x=0=2e0=2.\left.(2e^x)'\right|_{x=0}=2e^0=2.

De ensidige deriverte er ulike, så f er ikke deriverbar i 0\boxed{f\text{ er ikke deriverbar i }0}.

Kontinuitet i skjøtepunktet (del a) (åpnes i ny fane)

Oppgave 6

Oppgave 6 (6 poeng). Jelena, Nils og Ahmad spiller basketball. Ved et tidspunkt er Jelena i J(0,0)J(0,0), Nils i N(−1,2)N(-1,2) og Ahmad i A(1,1)A(1,1). Enheten langs aksene er meter.

a)

Hvor langt er det mellom Nils og Ahmad? Gi svaret eksakt.

b)

En basketball ligger i punktet (−1,a)(-1,a), der a∈Ra\in\mathbb R. Vektoren fra Jelena til ballen er parallell med vektoren fra Nils til Ahmad. Bestem aa.

c)

Nils flytter seg til et nytt punkt MM. Punktet er det nærmeste punktet som oppfyller ∣JM∣=10|JM|=\sqrt{10} m og ∠MAJ=90∘\angle MAJ=90^\circ. Bestem koordinatene til MM.

Løsning a)

Få et hint
Finn først komponentene i vektoren fra Nils til Ahmad, og bruk avstandsformelen.
Se løsning Oppgave 6 a

Vektoren fra Nils til Ahmad er

NA→=(1−(−1),1−2)=(2,−1).\overrightarrow{NA}=(1-(-1),1-2)=(2,-1).

Lengden blir

∣NA→∣=22+(−1)2=5 m.|\overrightarrow{NA}|=\sqrt{2^2+(-1)^2}=\boxed{\sqrt5\text{ m}}.

Løsning b)

Få et hint
Skriv begge vektorene på komponentform. Den ene vektoren må være et reelt tall multiplisert med den andre.
Se løsning Oppgave 6 b

Vektoren fra Jelena til ballen er (−1,a)(-1,a). Parallellitet med NA→=(2,−1)\overrightarrow{NA}=(2,-1) betyr at (−1,a)=λ(2,−1)(-1,a)=\lambda(2,-1) for en konstant λ\lambda. Første koordinat gir −1=2λ-1=2\lambda, altså λ=−12\lambda=-\frac12. Andre koordinat gir da a=−λ=12a=-\lambda=\frac12. Svaret er a=12\boxed{a=\frac12}.

Løsning c)

Få et hint
La M=(x,y)M=(x,y). Bruk både lengdebetingelsen og at vektorene fra AA til MM og JJ står vinkelrett.
Se løsning Oppgave 6 c

La M=(x,y)M=(x,y). Lengden ∣JM∣=10|JM|=\sqrt{10} gir x2+y2=10x^2+y^2=10. Vinkelkravet ved AA gir

AM→⋅AJ→=(x−1,y−1)⋅(−1,−1)=0,\overrightarrow{AM}\cdot\overrightarrow{AJ}=(x-1,y-1)\cdot(-1,-1)=0,

altså x+y=2x+y=2. Setter vi y=2−xy=2-x inn i sirkelbetingelsen, får vi

x2+(2−x)2=10⟹x2−2x−3=0.x^2+(2-x)^2=10\quad\Longrightarrow\quad x^2-2x-3=0.

Dermed er x=−1x=-1 eller x=3x=3, som gir kandidatene (−1,3)(-1,3) og (3,−1)(3,-1). Avstandene fra Nils N=(−1,2)N=(-1,2) er henholdsvis 11 og 55. Det nærmeste punktet er derfor

M=(−1,3).\boxed{M=(-1,3)}.

Parallelle vektorer (del b) (åpnes i ny fane)

Del 2

Med hjelpemidler · eksamensordningen i 2025

Oppgave 1

Oppgave 1 (6 poeng). Teknologiselskapet PowBat skal lansere en ny batteriteknologi i en by med 3 millioner husstander. Antallet husstander med batteriet tt uker etter lansering følger modellen S(t)=2 500 0001+2500e−0,08t.S(t)=\frac{2\,500\,000}{1+2500e^{-0{,}08t}}.

a)

Hvor lang tid tar det før halvparten av husstandene i byen har batteriet, ifølge modellen?

b)

Bestem S′(52)S'(52). Gi en praktisk tolkning av svaret.

c)

Konkurrenten BA3 planlegger å lansere et batteri med tilsvarende teknologi samtidig, og dette vil påvirke salget til PowBat. Etter å ha hørt om planene antar PowBat at de totalt vil selge batteriet til 1,5 millioner husstander, at 500 husstander har batteriet ved lansering, og at flest nye husstander kjøper batteriet i uke 60. Bruk antakelsene til å bestemme en ny logistisk modell FF for antallet husstander som har batteriet etter tt uker.

Løsning a)

Få et hint
Halvparten av tre millioner er 1,5 millioner. Sett modellen lik dette tallet.
Se løsning Oppgave 1 a

Vi setter S(t)=1 500 000S(t)=1\,500\,000:

2 500 0001+2500e−0,08t=1 500 000.\frac{2\,500\,000}{1+2500e^{-0{,}08t}}=1\,500\,000.

Da blir nevneren 53\frac53, slik at 2500e−0,08t=232500e^{-0{,}08t}=\frac23. Dermed er

e−0,08t=13750,t=ln⁡(3750)0,08≈102,9.e^{-0{,}08t}=\frac1{3750},\qquad t=\frac{\ln(3750)}{0{,}08}\approx102{,}9.

Modellen tilsier omtrent 103 uker\boxed{103\text{ uker}}.

GeoGebra CAS: modellen S(t) og likningen S(t)=1 500 000. Knappen Numeric Solve x≈ brukes på rad 3; rad 4 evaluerer S′(52) med Numeric Evaluation ≈. Resultatene er t≈102,87 uker og S′(52)≈4 872,76 husstander per uke.

S(t):=2500000/(1+2500*exp(-0.08*t))
S(t)=1500000
$2
S'(52)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning b)

Få et hint
Deriver den logistiske funksjonen. Husk kjerneregelen for nevneren, og sett deretter inn t=52t=52.
Se løsning Oppgave 1 b

Med u=2500e−0,08tu=2500e^{-0{,}08t} kan modellen skrives S=2 500 000(1+u)−1S=2\,500\,000(1+u)^{-1}. Da er u′=−0,08uu'=-0{,}08u, og

S′(t)=200 000u(1+u)2=500 000 000e−0,08t(1+2500e−0,08t)2.S'(t)=\frac{200\,000u}{(1+u)^2}=\frac{500\,000\,000e^{-0{,}08t}}{(1+2500e^{-0{,}08t})^2}.

Setter vi inn t=52t=52, får vi

S′(52)≈4 873.S'(52)\approx4\,873.

Etter 52 uker øker antallet husstander med batteriet med omtrent 4 873 husstander per uke\boxed{4\,873\text{ husstander per uke}} på dette tidspunktet.

GeoGebra CAS: modellen S(t) og likningen S(t)=1 500 000. Knappen Numeric Solve x≈ brukes på rad 3; rad 4 evaluerer S′(52) med Numeric Evaluation ≈. Resultatene er t≈102,87 uker og S′(52)≈4 872,76 husstander per uke.

S(t):=2500000/(1+2500*exp(-0.08*t))
S(t)=1500000
$2
S'(52)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning c)

Få et hint
Bruk formen F(t)=B1+ae−ktF(t)=\frac{B}{1+ae^{-kt}}. Hva gir startverdien og tidspunktet for størst vekst?
Se løsning Oppgave 1 c

Vi bruker F(t)=B1+ae−ktF(t)=\frac{B}{1+ae^{-kt}}. Det totale antallet gir bæreevnen B=1 500 000B=1\,500\,000. Startverdien F(0)=500F(0)=500 gir

500=1 500 0001+a,500=\frac{1\,500\,000}{1+a},

så a=2999a=2999. I en logistisk modell er veksten størst når F=B/2F=B/2, som skjer når ae−kt=1ae^{-kt}=1. Dette tidspunktet er t=60t=60, derfor

2999e−60k=1⟹k=ln⁡(2999)60≈0,1334.2999e^{-60k}=1\quad\Longrightarrow\quad k=\frac{\ln(2999)}{60}\approx0{,}1334.

Modellen er

F(t)=1 500 0001+2999e−ln⁡(2999)60t.\boxed{F(t)=\frac{1\,500\,000}{1+2999e^{-\frac{\ln(2999)}{60}t}}}.

Den eksakte verdien av kk er beholdt i uttrykket.

GeoGebra CAS: startverdien F(0)=500 settes inn i den nye logistiske modellen. Knappen Exact Solve x= på rad 3 gir a=2999.

F(t):=1500000/(1+a*exp(-k*t))
F(0)=500
$2
Åpne bildet i full størrelse ↗

GeoGebra CAS: G er her bare et midlertidig navn på F etter at a=2999 er satt inn. Exact Solve x= på rad 6 gir den eksakte verdien k=ln(2999)/60. Rad 7 viser en numerisk tilnærming avrundet til 0,13; modellen beholder den eksakte k-verdien.

F(t):=1500000/(1+a*exp(-k*t))
F(0)=500
$2
G(t):=1500000/(1+2999*exp(-k*t))
G(60)=750000
$5
$6
Åpne bildet i full størrelse ↗

Oppgave 2

Oppgave 2 (6 poeng). Funksjonen ff er gitt ved f(x)=13x3−2x2−1f(x)=\frac13x^3-2x^2-1 og har definisjonsmengde I=[a,b]I=[a,b], der a,b∈Ra,b\in\mathbb R. Den omvendte funksjonen er gg.

a)

Bestem det største intervallet II slik at ff har en omvendt funksjon gg, når 2∈I2\in I.

b)

Bestem stigningstallet til tangenten til grafen til gg i punktet (−10,3)(-10,3).

c)

Grafen til gg har en annen tangent med samme stigningstall som tangenten i (−10,3)(-10,3). Bestem koordinatene til tangeringspunktet.

Løsning a)

Få et hint
Finn topp- og bunnpunktene til ff. På hvilket største intervall som inneholder 2 er ff strengt monoton?
Se løsning Oppgave 2 a

Vi deriverer:

f′(x)=x2−4x=x(x−4).f'(x)=x^2-4x=x(x-4).

Funksjonen er strengt avtakende på [0,4][0,4]. Hvis intervallet utvides forbi 0 eller 4, går funksjonen over i en voksende del, og noen funksjonsverdier gjentas. Det største intervallet som inneholder 2 og der ff er én-til-én, er derfor

I=[0,4].\boxed{I=[0,4]}.

Endepunktsverdiene er f(0)=−1f(0)=-1 og f(4)=−353f(4)=-\frac{35}{3}, så gg har definisjonsmengde [−353,−1][-\frac{35}{3},-1].

GeoGebra CAS: Enter evaluerer Extremum(f), f′(3) og f(3). Ekstremalpunktene er (0,−1) og (4,−35/3); f′(3)=−3 og f(3)=−10 brukes i del b.

f(x):=x^3/3-2*x^2-1
Extremum(f)
f'(3)
f(3)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning b)

Få et hint
Bruk sammenhengen g′(y)=1/f′(x)g'(y)=1/f'(x) når y=f(x)y=f(x), og finn først den tilhørende xx-verdien.
Se løsning Oppgave 2 b

Punktet (−10,3)(-10,3) på gg svarer til f(3)=−10f(3)=-10. Fra den deriverte får vi f′(3)=3(3−4)=−3f'(3)=3(3-4)=-3. Den inverse deriverte er den omvendte stigningen, dermed

g′(−10)=1f′(3)=−13.g'(-10)=\frac1{f'(3)}=\boxed{-\frac13}.

GeoGebra CAS: Enter evaluerer Extremum(f), f′(3) og f(3). Ekstremalpunktene er (0,−1) og (4,−35/3); f′(3)=−3 og f(3)=−10 brukes i del b.

f(x):=x^3/3-2*x^2-1
Extremum(f)
f'(3)
f(3)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning c)

Få et hint
Søk etter et annet punkt på ff der den deriverte er −3-3. Husk at koordinatene bytter plass på den inverse grafen.
Se løsning Oppgave 2 c

For at tangenten til gg igjen skal ha stigningstall −13-\frac13, må f′(x)=−3f'(x)=-3. Vi løser

x(x−4)=−3⟹x2−4x+3=0,x(x-4)=-3\quad\Longrightarrow\quad x^2-4x+3=0,

som gir x=1x=1 eller x=3x=3. Det andre punktet er ved x=1x=1, der

f(1)=13−2−1=−83.f(1)=\frac13-2-1=-\frac83.

Punktet på den inverse grafen får koordinatene byttet om, så tangeringspunktet er

(−83,1).\boxed{\left(-\frac83,1\right)}.

GeoGebra CAS: etter at f′(x)=−3 er skrevet inn, knappen Exact Solve x= på rad 6 finner x=1 og x=3. Den andre løsningen gir f(1)=−8/3 og dermed tangeringspunktet (−8/3,1) på den inverse grafen.

f(x):=x^3/3-2*x^2-1
Extremum(f)
f'(3)
f(3)
f'(x)=-3
$5
f(1)
Åpne bildet i full størrelse ↗
Derivert av omvendt funksjon (del b og c) (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

Oppgave 3 (3 poeng). Amalie arbeider med en funksjon ff med delt forskrift. Hun har sølt på arket og klarer ikke å lese alt som står der. Hun husker at ff er kontinuerlig og deriverbar for alle x∈Rx\in\mathbb R, og at det midterste uttrykket er et tredjegradspolynom. Bruk dette til å bestemme hele funksjonsuttrykket.

Original utsnitt med blekk over det midterste uttrykket; synlige forskrifter er −9x−15 for x≤−2 og x²/2−x−7/2 for x≥1.Åpne bildet i full størrelse ↗

Bestem den skjulte tredjegradsforskriften.

Få et hint
Sett midtuttrykket lik p(x)=ax3+bx2+cx+dp(x)=ax^3+bx^2+cx+d. Kontinuitet og deriverbarhet gir fire betingelser ved skjøtepunktene.
Se løsning Oppgave 3

La p(x)=ax3+bx2+cx+dp(x)=ax^3+bx^2+cx+d for −2<x<1-2<x<1. For at funksjonen skal være kontinuerlig og deriverbar ved x=−2x=-2, må

p(−2)=3,p′(−2)=−9.p(-2)=3,\qquad p'(-2)=-9.

Ved x=1x=1 må vi ha

p(1)=−4,p′(1)=0.p(1)=-4,\qquad p'(1)=0.

Vi setter inn p′(x)=3ax2+2bx+cp'(x)=3ax^2+2bx+c og løser de fire lineære likningene. Da får vi

a=−1327,b=79,c=−19,d=−11327.a=-\frac{13}{27},\quad b=\frac79,\quad c=-\frac19,\quad d=-\frac{113}{27}.

Altså er hele funksjonen

f(x)={−9x−15,x≤−2,−1327x3+79x2−19x−11327,−2<x<1,x22−x−72,x≥1.\boxed{f(x)=\begin{cases}-9x-15,&x\le-2,\\-\frac{13}{27}x^3+\frac79x^2-\frac19x-\frac{113}{27},&-2<x<1,\\\frac{x^2}{2}-x-\frac72,&x\ge1.\end{cases}}

Innsetting gir p(−2)=3p(-2)=3, p′(−2)=−9p'(-2)=-9, p(1)=−4p(1)=-4 og p′(1)=0p'(1)=0, som bekrefter alle fire skjøtebetingelsene.

GeoGebra CAS bruker navnet q på det ukjente midtpolynomet, som kalles p i løsningen. CAS-navnene p og r er de to oppgitte ytterforskriftene. Knappen Exact Solve x= på rad 8 løser de fire kontinuitets- og deriverbarhetslikningene.

p(x):=-9*x-15
q(x):=a*x^3+b*x^2+c*x+d
r(x):=x^2/2-x-7/2
p(-2)=q(-2)
p'(-2)=q'(-2)
q(1)=r(1)
q'(1)=r'(1)
{$4,$5,$6,$7}
Åpne bildet i full størrelse ↗

Oppgave 4

Oppgave 4 (8 poeng). Posisjonen til en fiskebåt tt timer etter avreise er r⃗(t)=[1+5t,4+8t]\vec r(t)=[1+5t,4+8t]. Enhetene langs aksene er kilometer. Fart måles vanligvis i knop, der 1 knop er 1852 meter per time.

Fyr på en klippe ved sjøen. Foto kreditert Pixabay 17.02.2025 i eksamensinformasjonen.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Bestem farten til fiskebåten i knop.

b)

Fyret står i (4,7)(4,7). Bestem den minste avstanden mellom fiskebåten og fyret.

c)

En fiskestim er i (1,−3)(1,-3) ved t=0t=0 og svømmer med hastighet [4,11][4,11]. Vil fiskebåten treffe stimen?

d)

En annen båt er i (−2,0)(-2,0) ved t=0t=0 og holder konstant fart i retning [6,4][6,4]. Bestem farten den må holde for å treffe fiskestimen.

Løsning a)

Få et hint
Deriver posisjonsvektoren for å få fartsvektoren. Konverter deretter kilometer per time til meter per time.
Se løsning Oppgave 4 a

Fartsvektoren er den deriverte av posisjonen:

r⃗′(t)=[5,8].\vec r'(t)=[5,8].

Farten er derfor 52+82=89\sqrt{5^2+8^2}=\sqrt{89} km/h. I knop blir dette

1000891852≈5,09 knop.\frac{1000\sqrt{89}}{1852}\approx\boxed{5{,}09\text{ knop}}.

GeoGebra CAS: Enter evaluerer v(t) og Length(v(t)); Length(v(t)) bruker den faktiske parameteren t. Numeric Evaluation ≈ på siste rad konverterer farten fra km/h til knop.

r(t):=(1+5*t,4+8*t)
v(t):=r'(t)
Length(v(t))
Length(v(t))/1.852
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning b)

Få et hint
Skriv avstanden som funksjon av tt, kvadrer den, og finn minimum for t≥0t\ge0.
Se løsning Oppgave 4 b

Vektoren fra fyret til båten er [1+5t−4,4+8t−7]=[5t−3,8t−3][1+5t-4,4+8t-7]=[5t-3,8t-3]. Den kvadrerte avstanden er

d2(t)=(5t−3)2+(8t−3)2=89t2−78t+18.d^2(t)=(5t-3)^2+(8t-3)^2=89t^2-78t+18.

Siden koeffisienten foran t2t^2 er positiv, har parabelen et minimum ved

t=782⋅89=3989>0.t=\frac{78}{2\cdot89}=\frac{39}{89}>0.

Setter vi inn, får vi dmin⁡2=8189d_{\min}^2=\frac{81}{89}, og dermed

dmin⁡=989 km≈0,954 km.\boxed{d_{\min}=\frac9{\sqrt{89}}\text{ km}\approx0{,}954\text{ km}}.

GeoGebra CAS: avstanden d(t)=Distance(r(t),T) bruker r(t) med parameteren t og fyrtårnet T=(4,7). Extremum(d) finner minimum; knappen = evaluerer Numeric(Extremum(d),6) med seks gjeldende sifre.

r(t):=(1+5*t,4+8*t)
v(t):=r'(t)
Length(v(t))
Length(v(t))/1.852
T:=(4,7)
d(t):=Distance(r(t),T)
Extremum(d)
Numeric(Extremum(d),6)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning c)

Få et hint
Skriv posisjonen til stimen som funksjon av tid. Et treff krever samme tid og samme koordinater.
Se løsning Oppgave 4 c

Stimposisjonen er [1+4t,−3+11t][1+4t,-3+11t]. Et treff krever lik førstekoordinat som for båten:

1+5t=1+4t⟹t=0.1+5t=1+4t\quad\Longrightarrow\quad t=0.

Likning for andrekoordinaten gir samtidig 4+8t=−3+11t4+8t=-3+11t, altså t=73t=\frac73. Tidspunktene stemmer ikke overens, så fiskeba˚ten treffer ikke stimen\boxed{\text{fiskebåten treffer ikke stimen}}.

GeoGebra CAS: likningen r(t)=F(t) krever samme posisjon ved samme tidspunkt. Exact Solve x= på rad 4 gir ingen løsninger ({}), så båten og stimen møtes ikke samtidig.

r(t):=(1+5*t,4+8*t)
F(t):=(1+4*t,-3+11*t)
r(t)=F(t)
$3
Åpne bildet i full størrelse ↗

GeoGebra CAS: først løses likningen for samme tidspunkt. Deretter brukes s for fiskebåtens tid og t for stimens tid; Exact Solve x= på rad 6 viser s=28/23 og t=35/23. Ulike tider bekrefter at de ikke møtes.

r(t):=(1+5*t,4+8*t)
F(t):=(1+4*t,-3+11*t)
r(t)=F(t)
$3
r(s)=F(t)
$5
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning d)

Få et hint
La båtens posisjon være [−2+6kt,4kt][-2+6kt,4kt] med k>0k>0. Sett den lik stimens posisjon.
Se løsning Oppgave 4 d

La posisjonen til den andre båten være [−2+6kt,4kt][-2+6kt,4kt], der k>0k>0 bestemmer farten langs retningsvektoren. Ved treff må

−2+6kt=1+4t,4kt=−3+11t.-2+6kt=1+4t,\qquad4kt=-3+11t.

Sett u=ktu=kt. Da gir likningene 6u−4t=36u-4t=3 og 4u−11t=−34u-11t=-3. Løsningen er t=35t=\frac35 og u=910u=\frac9{10}, så k=u/t=32k=u/t=\frac32. Båtens fartsvektor er da k[6,4]=[9,6]k[6,4]=[9,6] km/h, og farten blir

92+62=313 km/h≈10,82 km/h.\sqrt{9^2+6^2}=\boxed{3\sqrt{13}\text{ km/h}\approx10{,}82\text{ km/h}}.

Det svarer til 3000131852≈5,84\frac{3000\sqrt{13}}{1852}\approx5{,}84 knop.

GeoGebra CAS: den andre båten modelleres med B(t), der k skalerer retningsvektoren. Exact Solve x= gir k=3/2 og t=3/5; (3/2)·Length((6,4)) gir farten 3√13≈10,82 km/h.

F(t):=(1+4*t,-3+11*t)
B(t):=(-2+6*k*t,4*k*t)
F(t)=B(t)
$3
(3/2)*Length((6,4))
$5
Åpne bildet i full størrelse ↗
Baner og kollisjon (del c) (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

Oppgave 5 (4 poeng). Figuren viser grafen til f(x)=ln⁡xf(x)=\ln x. Et punkt BB på grafen er slik at tangenten i BB går gjennom A(0,0)A(0,0). Punktet CC ligger på linja y=xy=x slik at ∠ACB=90∘\angle ACB=90^\circ.

Grafen til ln x, tangent gjennom origo og trekanten ABC med rett vinkel i C.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Bestem eksakte koordinater for punktet BB.

b)

Bestem det eksakte arealet av trekant ABCABC.

Løsning a)

Få et hint
Skriv B=(b,ln⁡b)B=(b,\ln b) og bruk at tangentlinja i BB går gjennom origo.
Se løsning Oppgave 5 a

La B=(b,ln⁡b)B=(b,\ln b), der b>0b>0. Stigningstallet til tangenten er f′(b)=1/bf'(b)=1/b, så tangentlikningen er

y−ln⁡b=1b(x−b).y-\ln b=\frac1b(x-b).

Når linja går gjennom (0,0)(0,0), må −ln⁡b=−1-\ln b=-1, altså ln⁡b=1\ln b=1 og b=eb=e. Dermed er

B=(e,1).\boxed{B=(e,1)}.

GeoGebra CAS: f(x)/x er stigningstallet til linja AB fra A=(0,0) til B=(x,f(x)); dette settes lik tangentens stigningstall f′(x). Exact Solve x= gir x=e. Ingen verdi f(0) brukes.

f(x):=ln(x)
f(x)/x=f'(x)
$2
Åpne bildet i full størrelse ↗

GeoGebra CAS: Tangent(a,f) lager tangenten i x=a. Likningen g(0)=0 krever at tangenten går gjennom origo; Exact Solve x= gir a=e.

f(x):=ln(x)
f(x)/x=f'(x)
$2
g(x):=Tangent(a,f)
g(0)=0
$5
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsning b)

Få et hint
Sett C=(c,c)C=(c,c). Bruk at sidene fra CC står vinkelrett, og finn deretter arealet som halvparten av produktet av sidelengdene.
Se løsning Oppgave 5 b

Siden CC ligger på y=xy=x, skriver vi C=(c,c)C=(c,c). Vektorene er CA→=(−c,−c)\overrightarrow{CA}=(-c,-c) og CB→=(e−c,1−c)\overrightarrow{CB}=(e-c,1-c). Rett vinkel gir

CA→⋅CB→=0⟹−c(e+1−2c)=0.\overrightarrow{CA}\cdot\overrightarrow{CB}=0\quad\Longrightarrow\quad -c(e+1-2c)=0.

Løsningen c=0c=0 ville gitt C=AC=A og ingen trekant, så vi bruker c=e+12c=\frac{e+1}{2}. Da er

AC=2c=e+12,BC=e−12.AC=\sqrt{2}c=\frac{e+1}{\sqrt2},\qquad BC=\frac{e-1}{\sqrt2}.

Arealet blir

12AC⋅BC=e2−14.\frac12AC\cdot BC=\boxed{\frac{e^2-1}{4}}.

GeoGebra CAS: de fullstendige definisjonene av f, A, B, C, AC og BC står i rad 1–6. Skalarproduktet settes lik null i rad 7, og Exact Solve x= på rad 8 gir kandidatene; C=A forkastes fordi det ikke gir en trekant.

f(x):=ln(x)
A:=(0,0)
B:=(exp(1),f(exp(1)))
C:=(x,x)
AC:=Vector(A,C)
BC:=Vector(B,C)
Dot(AC,BC)=0
$7
Åpne bildet i full størrelse ↗

Fortsettelse av GeoGebra CAS-utregningen over: bildet viser rad 4–10, så bruk det sammen med bildet rett ovenfor som viser de fullstendige definisjonene i rad 1–8. Knappen = evaluerer rad 9–10 og gir arealet fra C₁ og sidelengdene.

C_1:=((exp(1)+1)/2,(exp(1)+1)/2)
Distance(A,C_1)*Distance(B,C_1)/2
Åpne bildet i full størrelse ↗

Alternativ GeoGebra CAS-arbeidsflyt: Exact Solve x= på rad 6 finner skjæringspunktet mellom normalen fra B og linja y=x. Knappen = på rad 8 evaluerer deretter arealet.

f(x):=ln(x)
A:=(0,0)
B:=(exp(1),f(exp(1)))
PerpendicularLine(B,y=x)
x=exp(1)+1-x
$5
C:=((exp(1)+1)/2,(exp(1)+1)/2)
Distance(A,C)*Distance(B,C)/2
Åpne bildet i full størrelse ↗
Tangentlikningen (del a) (åpnes i ny fane)

Jobb videre med R1

Vil du forstå mer av faget?

Bruk R1-kurset til å repetere metoden før du prøver en ny oppgave.

Prøv R1-kurset Flere eksamensoppgaver i R1