Hopp til innhold
REALFAGSPORTALEN

Løsningsforslag · LK20 · REA3058

Matematikk R2 vår 2024

Prøv selv, eller få et hint.

Prøv R2-kurset for å forstå konseptene bedre.

27. mai 2024 11 oppgaver 24 svar med forklaring
Originaleksamen (PDF)

Del 1

Uten hjelpemidler · eksamensordningen i 2024

Oppgave 1

En funksjon ff er gitt ved

f(x)=−x3+3x.f(x)=-x^3+3x.

a)

Regn ut integralet.

∫−10f(x) dx\int_{-1}^{0}f(x)\,dx

b)

Bestem arealet av området som er avgrenset av grafen til ff, xx-aksen og linjene x=−1x=-1 og x=1x=1.

Løsning a)

Få et hint
Finn først en antiderivert til hvert ledd i f(x)f(x). Hvordan bruker du deretter de to integrasjonsgrensene?
Se løsning Oppgave 1 a

Potensregelen gir den antideriverte

F(x)=−x44+3x22.F(x)=-\frac{x^4}{4}+\frac{3x^2}{2}.

Vi setter inn øvre grense og trekker fra verdien ved nedre grense:

∫−10(−x3+3x) dx=[−x44+3x22]−10=0−(−14+32)=−54.\begin{aligned} \int_{-1}^{0}(-x^3+3x)\,dx &=\left[-\frac{x^4}{4}+\frac{3x^2}{2}\right]_{-1}^{0}\\ &=0-\left(-\frac14+\frac32\right)\\ &=\boxed{-\frac54}. \end{aligned}

Integralet er negativt fordi grafen ligger under xx-aksen mellom −1-1 og 00.

Løsning b)

Få et hint
Et areal skal være positivt. Hvor skifter f(x)f(x) fortegn i intervallet, og hvordan kan du dele opp arealet der?
Se løsning Oppgave 1 b

Vi faktoriserer:

f(x)=x(3−x2).f(x)=x(3-x^2).

På intervallet [−1,1][-1,1] er 3−x2>03-x^2>0. Derfor er f(x)<0f(x)<0 når −1≤x<0-1\le x<0, og f(x)>0f(x)>0 når 0<x≤10<x\le1. Vi må snu fortegnet på integralet over den første delen:

A=−∫−10f(x) dx+∫01f(x) dx=−(−54)+[−x44+3x22]01=54+(−14+32)=52.\begin{aligned} A&=-\int_{-1}^{0}f(x)\,dx+\int_0^1f(x)\,dx\\ &=-\left(-\frac54\right)+\left[-\frac{x^4}{4}+\frac{3x^2}{2}\right]_0^1\\ &=\frac54+\left(-\frac14+\frac32\right)\\ &=\boxed{\frac52}. \end{aligned}

De to delområdene har samme areal. Integralet fra −1-1 til 11 er derimot null, fordi de positive og negative bidragene opphever hverandre.

Repeter areal avgrenset av graf (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Regn ut integralet.

∫sin⁡3(x)⋅cos⁡(x) dx\int\sin^3(x)\cdot\cos(x)\,dx

Få et hint
Den deriverte til sin⁡x\sin x er også med i integranden. Hvilket variabelskifte kan gjøre integralet til et enkelt potensintegral?
Se løsning Oppgave 2

Vi setter

u=sin⁡x,du=cos⁡x dx.u=\sin x,\qquad du=\cos x\,dx.

Da blir integralet

∫sin⁡3(x)cos⁡(x) dx=∫u3 du=u44+C=sin⁡4x4+C.\begin{aligned} \int\sin^3(x)\cos(x)\,dx &=\int u^3\,du\\ &=\frac{u^4}{4}+C\\ &=\boxed{\frac{\sin^4 x}{4}+C}. \end{aligned}

Derivasjon av svaret gir 14⋅4sin⁡3x⋅cos⁡x\frac14\cdot4\sin^3x\cdot\cos x, som er integranden.

Repeter variabelskifte (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

En elev har laget programmet nedenfor.

n = 0
S = 0

while S <= 200:
    n = n + 1
    S = S + 4*n - 2

print(n)

a)

Forklar hva eleven prøver å finne ut.

b)

Finn verdien eleven får skrevet ut når programmet kjøres.

Løsning a)

Få et hint
Følg først verdiene til nn og SS gjennom et par runder. Hvilke tall blir lagt til i summen, og hva må være sant når løkken stopper?
Se løsning Oppgave 3 a

Variabelen nn teller hvor mange ledd som er lagt til. Når nn øker med én, legges leddet 4n−24n-2 til i summen SS. De første leddene er

2, 6, 10, 14,…2,\ 6,\ 10,\ 14,\ldots

Dette er en aritmetisk rekke med første ledd 22 og differanse 44.

Løkken fortsetter så lenge S≤200S\le200. Eleven finner derfor det minste antallet ledd som må summeres for at summen skal bli større enn 200200. Programmet skriver ut dette antallet, ikke selve summen.

Løsning b)

Få et hint
Bruk sumformelen for en aritmetisk rekke med siste ledd 4n−24n-2. Husk at løkken også kjører videre dersom summen er akkurat 200200.
Se løsning Oppgave 3 b

Summen etter nn runder er

Sn=n(a1+an)2=n(2+4n−2)2=2n2.S_n=\frac{n(a_1+a_n)}2=\frac{n(2+4n-2)}2=2n^2.

Programmet stopper først når

2n2>200⟺n2>100.2n^2>200\quad\Longleftrightarrow\quad n^2>100.

Siden nn er et ikke-negativt heltall, er den første muligheten n=11n=11. Vi kontrollerer de siste rundene:

Verdiene etter hver av de siste rundene
nnS=2n2S=2n^2Fortsetter løkken?
9162Ja
10200Ja, fordi S≤200S\le200
11242Nei

Verdien som skrives ut, er 11\boxed{11}.

Repeter aritmetiske rekker (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Vi har gitt punktene A(1,1,0)A(1,1,0), B(4,1,1)B(4,1,1) og C(2,0,−1)C(2,0,-1).

a)

Bestem arealet av trekanten △ABC\triangle ABC.

b)

Bestem avstanden fra punktet CC til linja gjennom AA og BB.

AA, BB og CC ligger i planet α\alpha. Punktet PP har koordinatene P(−2,1,4)P(-2,1,4).

c)

Lag en parameterframstilling for linja ℓ\ell som går gjennom punktet PP og står vinkelrett på planet α\alpha.

En rett linje mm går gjennom punktet PP, er parallell med planet α\alpha og skjærer zz-aksen i punktet DD.

d)

Bestem koordinatene til DD.

Løsning a)

Få et hint
Finn to vektorer langs sider i trekanten. Hvordan henger lengden av kryssproduktet sammen med trekantens areal?
Se løsning Oppgave 4 a

Vi bruker to sidevektorer fra samme hjørne:

AB→=[3,0,1],AC→=[1,−1,−1].\overrightarrow{AB}=[3,0,1],\qquad\overrightarrow{AC}=[1,-1,-1].

Kryssproduktet blir

AB→×AC→=[0⋅(−1)−1⋅(−1), 1⋅1−3⋅(−1), 3⋅(−1)−0⋅1]=[1,4,−3].\begin{aligned} \overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC} &=[0\cdot(-1)-1\cdot(-1),\ 1\cdot1-3\cdot(-1),\ 3\cdot(-1)-0\cdot1]\\ &=[1,4,-3]. \end{aligned}

Lengden av kryssproduktet er arealet av parallellogrammet spent ut av vektorene. Trekanten har halvparten av dette arealet:

A△ABC=12∣AB→×AC→∣=1212+42+(−3)2=262.A_{\triangle ABC}=\frac12|\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}| =\frac12\sqrt{1^2+4^2+(-3)^2} =\boxed{\frac{\sqrt{26}}2}.

Løsning b)

Få et hint
Avstanden er høyden i trekanten når ABAB er grunnlinje. Hvordan kan du finne høyden fra arealet i a)?
Se løsning Oppgave 4 b

Den korteste avstanden fra CC til linja gjennom AA og BB er trekantens høyde hh over grunnlinja ABAB. Vi har

∣AB→∣=32+02+12=10.|\overrightarrow{AB}|=\sqrt{3^2+0^2+1^2}=\sqrt{10}.

Fra arealformelen A=12ghA=\frac12gh får vi

h=2Ag=2⋅26210=2610=135.h=\frac{2A}{g} =\frac{2\cdot\frac{\sqrt{26}}2}{\sqrt{10}} =\frac{\sqrt{26}}{\sqrt{10}} =\boxed{\sqrt{\frac{13}{5}}}.

Løsning c)

Få et hint
Kryssproduktet fra a) står vinkelrett på begge sidevektorene i planet. Hvordan kan du bruke denne vektoren sammen med punktet PP?
Se løsning Oppgave 4 c

Vektoren n⃗=[1,4,−3]\vec n=[1,4,-3] fra a) står vinkelrett på planet α\alpha, fordi den er kryssproduktet av to ikke-parallelle vektorer i planet. Den kan derfor brukes som retningsvektor for ℓ\ell.

Vi starter i P(−2,1,4)P(-2,1,4) og beveger oss i retningen n⃗\vec n:

ℓ:{x=−2+ty=1+4tz=4−3tt∈R.\boxed{\ell:\quad \begin{cases} x=-2+t\\ y=1+4t\\ z=4-3t \end{cases}\qquad t\in\mathbb R.}

Når t=0t=0, er vi i PP. Alle retningsvektorer som er et ikke-null multiplum av [1,4,−3][1,4,-3], gir den samme linja.

Løsning d)

Få et hint
Et punkt på zz-aksen har to koordinater lik null. Hva må skalarproduktet av PD→\overrightarrow{PD} og normalvektoren til planet være?
Se løsning Oppgave 4 d

Siden DD ligger på zz-aksen, kan vi skrive D=(0,0,d)D=(0,0,d). Da er

PD→=[2,−1,d−4].\overrightarrow{PD}=[2,-1,d-4].

Linja mm er parallell med planet, så retningsvektoren PD→\overrightarrow{PD} må stå vinkelrett på normalvektoren n⃗=[1,4,−3]\vec n=[1,4,-3]:

PD→⋅n⃗=02⋅1+(−1)⋅4+(d−4)(−3)=02−4−3d+12=010−3d=0d=103.\begin{aligned} \overrightarrow{PD}\cdot\vec n&=0\\ 2\cdot1+(-1)\cdot4+(d-4)(-3)&=0\\ 2-4-3d+12&=0\\ 10-3d&=0\\ d&=\frac{10}{3}. \end{aligned}

Dermed er D(0,0,103)\boxed{D\left(0,0,\frac{10}{3}\right)}.

Vi kan også kontrollere at linja ikke ligger i selve planet: Planet gjennom AA med normalvektor [1,4,−3][1,4,-3] har likningen x+4y−3z=5x+4y-3z=5. Punktet PP gir −2+4−12=−10-2+4-12=-10, og ligger derfor utenfor planet.

Repeter arealet av en trekant (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

Funksjonen ff er gitt ved

f(x)=2sin⁡(π6x−π3)−1,Df=(0,20).f(x)=2\sin\left(\frac\pi6x-\frac\pi3\right)-1,\qquad D_f=(0,20).

a)

Løs likningen f(x)=0f(x)=0.

b)

Finn amplituden, likevektslinja, perioden og forskyvningen langs likevektslinja.

Løsning a)

Få et hint
Isoler sinusuttrykket først. Hvilke to vinkler i ett omløp gir denne sinusverdien, og hvilke tilhørende xx-verdier ligger i definisjonsmengden?
Se løsning Oppgave 5 a

Vi isolerer sinusuttrykket:

2sin⁡(π6x−π3)−1=0⟺sin⁡(π6x−π3)=12.2\sin\left(\frac\pi6x-\frac\pi3\right)-1=0 \quad\Longleftrightarrow\quad \sin\left(\frac\pi6x-\frac\pi3\right)=\frac12.

Sinus er 12\frac12 ved vinklene π6\frac\pi6 og 5π6\frac{5\pi}6, og deretter for hver hele periode. For k∈Zk\in\mathbb Z får vi derfor

π6x−π3=π6+2kπ⟹x=3+12k,π6x−π3=5π6+2kπ⟹x=7+12k.\begin{aligned} \frac\pi6x-\frac\pi3&=\frac\pi6+2k\pi &\Longrightarrow\quad x&=3+12k,\\ \frac\pi6x-\frac\pi3&=\frac{5\pi}6+2k\pi &\Longrightarrow\quad x&=7+12k. \end{aligned}

Vi tar bare med verdier i det åpne intervallet (0,20)(0,20). For k=0k=0 og k=1k=1 får vi

x∈{3,7,15,19}.\boxed{x\in\{3,7,15,19\}}.

Løsning b)

Få et hint
Skriv vinkelen som π6(x−c)\frac\pi6(x-c). Hva forteller denne formen om forskyvningen, og hvordan finner du perioden fra faktoren foran xx?
Se løsning Oppgave 5 b

Vi skriver funksjonen på formen

f(x)=2sin⁡(π6(x−2))−1.f(x)=2\sin\left(\frac\pi6(x-2)\right)-1.

Amplituden er absoluttverdien av faktoren foran sinus, altså 2\boxed{2}.

Konstantleddet gir likevektslinja y=−1\boxed{y=-1}.

Perioden er

p=2ππ/6=12.p=\frac{2\pi}{\pi/6}=\boxed{12}.

Uttrykket x−2x-2 viser at grafen er forskjøvet 2 enheter mot høyre\boxed{2\text{ enheter mot høyre}} langs likevektslinja, sammenlignet med 2sin⁡(π6x)−12\sin(\frac\pi6x)-1. Konstanten −π3-\frac\pi3 er en vinkel i sinusuttrykket; den horisontale forskyvningen får vi først når π6\frac\pi6 er faktorisert ut.

Repeter harmoniske svingninger (åpnes i ny fane)

Del 2

Med hjelpemidler · eksamensordningen i 2024

Oppgave 1

En fotballspiller skal ta et hjørnespark (corner) på en fotballbane. Posisjonen r⃗\vec r til ballen etter tt sekunder er gitt ved

r⃗(t)=[30t,5t,7t−4,9t2].\vec r(t)=[30t,5t,7t-4{,}9t^2].

Her er posisjonen gitt i meter, og koordinatsystemet er lagt slik at origo er i hjørnet av fotballbanen, xx-aksen går langs kortsiden og yy-aksen går langs langsiden.

a)

Hvor stor er farten til ballen idet den blir skutt?

b)

Hvor langt fra hjørnemerket er ballen når den treffer fotballbanen igjen?

c)

Hvor stor er farten til ballen når den er på sitt høyeste? Hvor høyt over fotballbanen er ballen da?

Løsning a)

Få et hint
Deriver posisjonsvektoren koordinatvis. Hvordan finner du farten fra hastighetsvektoren ved starttidspunktet?
Se løsning Oppgave 1 a

Hastighetsvektoren er den deriverte av posisjonsvektoren:

v⃗(t)=r⃗ ′(t)=[30,5,7−9,8t].\vec v(t)=\vec r\,'(t)=[30,5,7-9{,}8t].

Idet ballen blir skutt, er t=0t=0, så v⃗(0)=[30,5,7]\vec v(0)=[30,5,7]. Farten er lengden av denne vektoren:

∣v⃗(0)∣=302+52+72=974≈31,2 m/s.|\vec v(0)|=\sqrt{30^2+5^2+7^2}=\sqrt{974}\approx\boxed{31{,}2\ \text{m/s}}.

Løsning b)

Få et hint
Når ballen treffer banen, er høydekoordinaten null. Hvilken av løsningene for tt beskriver landingen, og hvordan finner du avstanden fra origo da?
Se løsning Oppgave 1 b

Ballen treffer banen når høyden z(t)=7t−4,9t2z(t)=7t-4{,}9t^2 er null:

t(7−4,9t)=0⟹t=0ellert=74,9=107.t(7-4{,}9t)=0 \quad\Longrightarrow\quad t=0\quad\text{eller}\quad t=\frac7{4{,}9}=\frac{10}{7}.

t=0t=0 er skuddøyeblikket. Landingen skjer ved t=107t=\frac{10}{7}, og posisjonen er

r⃗(107)=[3007,507,0].\vec r\left(\frac{10}{7}\right)=\left[\frac{300}{7},\frac{50}{7},0\right].

Hjørnemerket ligger i origo. Avstanden langs den flate fotballbanen blir derfor

d=(3007)2+(507)2=50377≈43,4 m.d=\sqrt{\left(\frac{300}{7}\right)^2+\left(\frac{50}{7}\right)^2} =\frac{50\sqrt{37}}7\approx\boxed{43{,}4\ \text{m}}.

Dette er avstanden fra hjørnemerket til landingspunktet. Ballens buede bane gjennom lufta har en annen lengde.

Løsning c)

Få et hint
På det høyeste punktet er den vertikale hastigheten null. Hva blir de andre hastighetskomponentene og høyden på dette tidspunktet?
Se løsning Oppgave 1 c

Vi finner toppunktet til høydefunksjonen:

z′(t)=7−9,8t=0⟹t=79,8=57.z'(t)=7-9{,}8t=0 \quad\Longrightarrow\quad t=\frac7{9{,}8}=\frac57.

Siden z′′(t)=−9,8<0z''(t)=-9{,}8<0, er dette et maksimum. Tidspunktet ligger også mellom avspark og landing.

Den vertikale hastigheten er nå null, mens de horisontale komponentene fortsatt er 3030 og 55:

∣v⃗(57)∣=∣[30,5,0]∣=302+52=537≈30,4 m/s.\left|\vec v\left(\frac57\right)\right| =|[30,5,0]|=\sqrt{30^2+5^2}=5\sqrt{37} \approx\boxed{30{,}4\ \text{m/s}}.

Høyden er

z(57)=7⋅57−4,9(57)2=5−2,5=2,5 m.z\left(\frac57\right) =7\cdot\frac57-4{,}9\left(\frac57\right)^2 =5-2{,}5=\boxed{2{,}5\ \text{m}}.

Repeter parameterframstilling for kurver (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Bildet nedenfor viser halve snittflaten til en pære som er skåret over på midten. Bildet er satt inn i et koordinatsystem. Enheten langs begge aksene er centimeter.

Originalfiguren viser en halv pære over x-aksen fra omtrent x=0 til x=12 cm. Rutene angir centimeter på begge akser.Åpne bildet i full størrelse ↗

Bruk informasjonen i bildet til å bestemme det omtrentlige volumet av pæra.

Få et hint
Tenk at den halve snittflaten roterer rundt xx-aksen. Hva blir arealet av et tynt sirkelformet tverrsnitt når du har lest av pærens radius?
Se løsning Oppgave 2

Vi modellerer pæra som et omdreiningslegeme rundt xx-aksen. Høyden fra aksen til pæras omriss blir da radiusen r(x)r(x) i et sirkelformet tverrsnitt. Tverrsnittets areal er πr(x)2\pi r(x)^2, så

V≈π∫012r(x)2 dx.V\approx\pi\int_0^{12}r(x)^2\,dx.

Vi leser av radiusen omtrent hver centimeter. Avlesningene er usikre, så dette er én mulig modell av bildet:

Omtrentlige avlesninger fra originalbildet, i centimeter
xx0123456789101112
r(x)r(x)1,02,63,33,73,93,93,63,02,52,01,50,90,0

Med trapesmetoden og avstand Δx=1\Delta x=1 mellom målepunktene får vi

V≈πΔx2(r02+2∑i=111ri2+r122).V\approx\frac{\pi\Delta x}{2}\left(r_0^2+2\sum_{i=1}^{11}r_i^2+r_{12}^2\right).

Her brukes trapesmetoden på tverrsnittsarealene πri2\pi r_i^2. I CAS legger vi avlesningene i ei liste. Det første listeelementet er radiusen ved x=0x=0. Skriv inn én kommando på hver rad og trykk Enter etter hver rad. Kommandoen Numeric gir til slutt en desimaltilnærming til volumet:

L := {1,2.6,3.3,3.7,3.9,3.9,3.6,3.0,2.5,2.0,1.5,0.9,0}
V := pi*(Element(L,1)^2/2 + Sum(Element(L,k)^2,k,2,12) + Element(L,13)^2/2)
Numeric(V,8)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Beregningen gir V≈306,4 cm3V\approx306{,}4\ \text{cm}^3. Vi runder til omtrent 310 cm3\boxed{\text{omtrent }310\ \text{cm}^3}, altså rundt 0,30{,}3 liter.

Volumet avhenger av avlesningene og av antakelsen om at pæra har sirkelformede tverrsnitt. Derfor er det ikke rimelig å oppgi svaret med mange desimaler. Vi skal heller ikke gange med to: Rotasjonen av den halve snittflaten gir allerede hele pæra.

Repeter volum av omdreiningslegeme (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

En sensor skal slå på utelyset foran ytterdøra til et hus. Lyset blir slått på T(x)T(x) timer etter midnatt. T(x)T(x) er gitt ved

T(x)=4sin⁡(0,0055πx−0,5π)+19.T(x)=4\sin(0{,}0055\pi x-0{,}5\pi)+19.

xx er antall dager etter 31. desember 2023 slik at x=1x=1 svarer til 1. januar 2024. Tidspunktet sensoren slår på utelyset, varierer fra kl. 15:00 til kl. 23:00, og det varierer periodisk i løpet av et år. Den 1. april slår lyset seg på kl. 19:00.

a)

Forklar hvordan de ulike verdiene i modellen T(x)T(x) passer med opplysningene gitt ovenfor.

b)

Når i 2024 vil tidspunktet da lyset slår seg på, flytte seg 3 minutter per dag?

c)

Når endrer dette tidspunktet seg raskest, og hvor stor er endringen da?

Løsning a)

Få et hint
Start med konstantleddet og amplituden. Hvilket tidsintervall gir de, og hvor lang periode får du fra faktoren foran xx?
Se løsning Oppgave 3 a

Konstantleddet 1919 gir et midtpunkt kl. 19:00. Amplituden 44 betyr at tidspunktet varierer fire timer på hver side av dette:

19−4=15,19+4=23.19-4=15,\qquad19+4=23.

Dermed varierer tidspunktet fra kl. 15:00 til kl. 23:00, slik oppgaven sier.

Faktoren 0,0055π0{,}0055\pi gir perioden

p=2π0,0055π=400011≈363,6 dager.p=\frac{2\pi}{0{,}0055\pi}=\frac{4000}{11}\approx363{,}6\ \text{dager}.

Dette er omtrent ett år. Modellen har ikke nøyaktig en periode på 366366 dager, som er lengden av skuddåret 2024.

Vi skriver vinkelen som

0,0055πx−0,5π=0,0055π(x−100011).0{,}0055\pi x-0{,}5\pi =0{,}0055\pi\left(x-\frac{1000}{11}\right).

Forskyvningen gjør at tidspunktet passerer kl. 19:00 på vei mot senere kvelder ved x=100011≈90,9x=\frac{1000}{11}\approx90{,}9, altså rundt månedsskiftet mars–april.

Opplysningen om 1. april passer bare omtrent med modellen: I skuddåret 2024 svarer 1. april til x=92x=92, og

T(92)=4sin⁡(0,006π)+19≈19,0754.T(92)=4\sin(0{,}006\pi)+19\approx19{,}0754.

Dette er omtrent kl. 19:04:31, rundt fire og et halvt minutt senere enn kl. 19:00. De oppgitte modellverdiene gir altså en tilnærming til denne datoopplysningen.

Løsning b)

Få et hint
Den deriverte måles i timer per dag. Hvor mange timer er tre minutter, og hvordan får du med at tidspunktet kan flytte seg både tidligere og senere?
Se løsning Oppgave 3 b

Vi tolker endringen per dag som den momentane endringsfarten T′(x)T'(x). Tre minutter er 360=0,05\frac3{60}=0{,}05 timer. Tidspunktet kan flytte seg både senere og tidligere, så vi løser

∣T′(x)∣=0,05,1≤x≤366.|T'(x)|=0{,}05,\qquad1\le x\le366.

Kjerneregelen gir

T′(x)=0,022πcos⁡(0,0055πx−0,5π).T'(x)=0{,}022\pi\cos(0{,}0055\pi x-0{,}5\pi).

I CAS finner vi løsningene til T′(x)=0,05T'(x)=0{,}05 og T′(x)=−0,05T'(x)=-0{,}05 innenfor året. Start med et tomt CAS-felt, skriv inn én kommando på hver rad og trykk Enter etter hver rad. Solve løser likningen symbolsk, slik «x =»-knappen i verktøylinja gjør. Numeric gir en desimaltilnærming til løsningen; her brukes resultatene i rad 2 og 4. Desimaltallene i kommandoene skrives med punktum:

T(x) := 4sin(0.0055pi*x-0.5pi)+19
Solve(T'(x)=0.05,x,1<=x<=366)
Numeric($2,8)
Solve(T'(x)=-0.05,x,1<=x<=366)
Numeric($4,8)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Løsningene, avrundet til nærmeste kalenderdag, blir:

Tre minutters momentan endring per dag i 2024
xxNærmeste dagnummerDatoRetning
46,8074716. februarSenere
135,01213514. maiSenere
228,62522916. augustTidligere
316,83031712. novemberTidligere

Vi får altså fire tidspunkt i løpet av året. Datoene er omtrentlige, fordi løsningene ligger mellom hele dagnumre. Februar har 2929 dager i 2024.

Løsning c)

Få et hint
Se på uttrykket for T′(x)T'(x). Når er absoluttverdien av cosinusfaktoren størst, og hva betyr fortegnet for tidspunktet?
Se løsning Oppgave 3 c

Tidspunktet endrer seg raskest når ∣T′(x)∣|T'(x)| er størst. Siden cosinus ligger mellom −1-1 og 11, er den største absolutte endringsfarten

∣T′(x)∣max⁡=0,022π timer per dag=0,022π⋅60≈4,15 minutter per dag.|T'(x)|_{\max}=0{,}022\pi\ \text{timer per dag} =0{,}022\pi\cdot60\approx\boxed{4{,}15\ \text{minutter per dag}}.

Cosinusfaktoren er 11 eller −1-1 når vinkelen er et helt multiplum av π\pi:

0,0055πx−0,5π=kπx=100011+200011k,k∈Z.\begin{aligned} 0{,}0055\pi x-0{,}5\pi&=k\pi\\ x&=\frac{1000}{11}+\frac{2000}{11}k,\qquad k\in\mathbb Z. \end{aligned}

I intervallet 1≤x≤3661\le x\le366 får vi k=0k=0 og k=1k=1:

x≈90,909ogx≈272,727.x\approx90{,}909\quad\text{og}\quad x\approx272{,}727.

Avrundet til nærmeste kalenderdag svarer dette til dag 9191, den 31. mars\boxed{31.\ \text{mars}}, og dag 273273, den 29. september\boxed{29.\ \text{september}}.

Rundt 31. mars flytter tidspunktet seg senere med omtrent 4,154{,}15 minutter per dag. Rundt 29. september flytter det seg like raskt tidligere.

Repeter derivasjon av trigonometriske funksjoner (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Originalfiguren viser de fem første kubikktallene som kuber med sidelengder 1, 2, 3, 4 og 5.Åpne bildet i full størrelse ↗

De fem første kubikktallene er 131^3, 232^3, 333^3, 434^3 og 535^3. Se figurene ovenfor. La SnS_n være summen av de nn første kubikktallene.

a)

Beskriv den rekursive sammenhengen mellom SnS_n og Sn+1S_{n+1}. Bestem en eksplisitt formel for SnS_n.

b)

Lag et program som regner ut S50S_{50} ved å bruke den rekursive sammenhengen du fant i oppgave a).

c)

Bruk induksjonsbevis til å bevise den eksplisitte formelen for SnS_n.

Løsning a)

Få et hint
Hvilket nytt ledd må du legge til når du går fra summen av nn kubikktall til summen av n+1n+1 kubikktall? Se deretter etter et mønster i de første summene.
Se løsning Oppgave 4 a

For å gå fra SnS_n til Sn+1S_{n+1} legger vi til det neste kubikktallet:

Sn+1=Sn+(n+1)3,S0=0.\boxed{S_{n+1}=S_n+(n+1)^3},\qquad S_0=0.

Dette er en rekursiv formel: Den bruker den forrige summen. Vi undersøker også de første summene:

De første summene av kubikktall
nnSnS_nSkrevet som et kvadrattall
11121^2
29323^2
336626^2
410010210^2
522515215^2

Tallene 1,3,6,10,151,3,6,10,15 er summene 11, 1+21+2, 1+2+31+2+3, og så videre. Dette peker mot

Sn=(1+2+⋯+n)2=(n(n+1)2)2.S_n=(1+2+\cdots+n)^2=\boxed{\left(\frac{n(n+1)}2\right)^2}.

Den eksplisitte formelen lar oss regne ut summen direkte fra nn. Mønsteret alene er ikke et bevis; i c) viser vi at formelen gjelder for alle positive heltall nn.

Løsning b)

Få et hint
Start med summen null. Hvordan kan en løkke legge til ett og ett kubikktall helt til og med det femtiende?
Se løsning Oppgave 4 b

Vi starter med S0=0S_0=0 og legger til neste kubikktall i hver runde. I Python stopper range\texttt{range} før den øvre grensen, så vi bruker range(1, 51)\texttt{range(1, 51)} for å få heltallene 11 til og med 5050:

S = 0
for n in range(1, 51):
    S = S + n**3
print(S)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Etter runden med n=1n=1 inneholder SS summen S1S_1, og etter runden med n=50n=50 inneholder den S50S_{50}. Programmet skriver ut

1625625.\boxed{1625625}.

Som kontroll gir den eksplisitte formelen

(50⋅512)2=12752=1625625.\left(\frac{50\cdot51}{2}\right)^2=1275^2=1625625.

Løsning c)

Få et hint
Kontroller først formelen for det minste positive heltallet. Anta deretter at den stemmer for n=kn=k, og bruk den rekursive sammenhengen til å undersøke n=k+1n=k+1.
Se løsning Oppgave 4 c

Vi vil bevise at

Sn=13+23+⋯+n3=n2(n+1)24S_n=1^3+2^3+\cdots+n^3=\frac{n^2(n+1)^2}{4}

for alle positive heltall nn.

Basissteg: For n=1n=1 er venstresiden 13=11^3=1, og høyresiden er 12⋅224=1\frac{1^2\cdot2^2}{4}=1. Formelen stemmer altså for n=1n=1.

Induksjonsantakelse: Anta at formelen stemmer for et vilkårlig positivt heltall kk, det vil si

Sk=k2(k+1)24.S_k=\frac{k^2(k+1)^2}{4}.

Induksjonssteg: Vi må vise at antakelsen fører til den samme formelen for k+1k+1. Vi bruker rekursjonen fra a):

Sk+1=Sk+(k+1)3=k2(k+1)24+(k+1)3=(k+1)24(k2+4(k+1))=(k+1)24(k2+4k+4)=(k+1)2(k+2)24.\begin{aligned} S_{k+1}&=S_k+(k+1)^3\\ &=\frac{k^2(k+1)^2}{4}+(k+1)^3\\ &=\frac{(k+1)^2}{4}\left(k^2+4(k+1)\right)\\ &=\frac{(k+1)^2}{4}(k^2+4k+4)\\ &=\frac{(k+1)^2(k+2)^2}{4}. \end{aligned}

Dette er nettopp formelen med n=k+1n=k+1. Den er sann for n=1n=1, og sannhet for n=kn=k medfører sannhet for n=k+1n=k+1. Derfor gjelder

Sn=(n(n+1)2)2\boxed{S_n=\left(\frac{n(n+1)}2\right)^2}

for alle positive heltall nn.

Repeter induksjonsbevis (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

Punktene A(1,2,1)A(1,2,1) og B(3,0,−3)B(3,0,-3) ligger på en kuleflate. ABAB er en diameter til kuleflaten. Planet γ\gamma er gitt ved likningen

x+2y+2z=14.x+2y+2z=14.

a)

Finn den minste avstanden fra kuleflaten til planet.

Et plan α\alpha har samme avstand til kuleflaten og er parallelt med planet γ\gamma.

b)

Bestem en likning for planet α\alpha.

Løsning a)

Få et hint
Finn først sentrum og radius i kula. Hvordan kan avstanden fra sentrum til planet brukes til å finne avstanden fra selve kuleflaten?
Se løsning Oppgave 5 a

Sentrum MM er midtpunktet på diameteren ABAB:

M=(1+32,2+02,1−32)=(2,1,−1).M=\left(\frac{1+3}{2},\frac{2+0}{2},\frac{1-3}{2}\right)=(2,1,-1).

Radiusen er halve lengden av diameteren:

r=12∣AB→∣=1222+(−2)2+(−4)2=6.r=\frac12|\overrightarrow{AB}|=\frac12\sqrt{2^2+(-2)^2+(-4)^2}=\sqrt6.

Avstanden fra sentrum til planet x+2y+2z−14=0x+2y+2z-14=0 er

d(M,γ)=∣2+2⋅1+2⋅(−1)−14∣12+22+22=123=4.d(M,\gamma)=\frac{|2+2\cdot1+2\cdot(-1)-14|}{\sqrt{1^2+2^2+2^2}} =\frac{12}{3}=4.

Siden 4>64>\sqrt6, ligger hele kula på én side av planet. Det nærmeste punktet på kuleflaten ligger én radius fra sentrum i retning mot planet. Den minste avstanden er derfor

dmin⁡=4−6≈1,55.d_{\min}=4-\sqrt6\approx\boxed{1{,}55}.

Løsning b)

Få et hint
Parallelle plan kan ha samme normalvektor. Skriv planet med en ukjent konstant, og bruk at avstanden fra sentrum til det nye planet skal være den samme som før.
Se løsning Oppgave 5 b

Et plan parallelt med γ\gamma kan skrives som

α:x+2y+2z=c.\alpha:\quad x+2y+2z=c.

For å ha samme avstand til kuleflaten må det også ligge 44 fra sentrum M(2,1,−1)M(2,1,-1). Derfor må

∣2+2−2−c∣3=4∣2−c∣=12c=14ellerc=−10.\begin{aligned} \frac{|2+2-2-c|}{3}&=4\\ |2-c|&=12\\ c&=14\quad\text{eller}\quad c=-10. \end{aligned}

c=14c=14 gir det opprinnelige planet γ\gamma. Det andre planet, på motsatt side av kula, er

α:x+2y+2z=−10.\boxed{\alpha:\quad x+2y+2z=-10}.

Begge planene ligger 44 fra sentrum og dermed 4−64-\sqrt6 fra kuleflaten.

Repeter likningen til et plan (åpnes i ny fane)

Oppgave 6

La a1>0a_1>0 og la S(x)S(x) være summen av en rekke gitt ved

S(x)=∑n=0∞a1(∫0xe−t dt)n.S(x)=\sum_{n=0}^{\infty}a_1\left(\int_0^x e^{-t}\,dt\right)^n.

Bestem a1a_1 slik at den minste mulige summen blir 11.

Få et hint
Dette er en geometrisk rekke. Finn kvotienten ved å regne ut integralet, og finn et uttrykk for summen S(x)S(x). For hvilken x≥0x\ge0 er summen minst?
Se løsning Oppgave 6

Vi leser oppgaven slik at x≥0x\ge0.

Første ledd er a1a_1, fordi summasjonen begynner med n=0n=0. Kvotienten er

k(x)=∫0xe−t dt=[−e−t]0x=1−e−x.k(x)=\int_0^x e^{-t}\,dt=[-e^{-t}]_0^x=1-e^{-x}.

For x≥0x\ge0 er 0<e−x≤10<e^{-x}\le1, så 0≤k(x)<10\le k(x)<1. Rekken konvergerer derfor, og summen er

S(x)=a11−k(x)=a1e−x=a1ex.S(x)=\frac{a_1}{1-k(x)}=\frac{a_1}{e^{-x}}=a_1e^x.

Siden a1>0a_1>0, er S′(x)=a1ex>0S'(x)=a_1e^x>0. Summen er strengt voksende, så den minste summen får vi for x=0x=0:

S(0)=a1e0=a1.S(0)=a_1e^0=a_1.

Den minste summen skal være 11, altså S(0)=1S(0)=1. Det gir a1=1\boxed{a_1=1}.

Repeter uendelige geometriske rekker (åpnes i ny fane)

Jobb videre med R2

Vil du forstå mer av faget?

Bruk R2-kurset til å repetere metoden før du prøver en ny oppgave.

Prøv R2-kurset Flere eksamensoppgaver i R2