Hopp til innhold
REALFAGSPORTALEN

Løsningsforslag · LK20 · REA3058

Matematikk R2 vår 2026

Prøv selv, eller få et hint.

Prøv R2-kurset for å forstå konseptene bedre.

2026-05-13 12 oppgaver 28 svar med forklaring
Originaleksamen (PDF)

Del 1

Uten hjelpemidler · eksamensordningen i 2026

Oppgave 1

Bestem integralene

a)

∫02(e2x+x) dx\displaystyle\int_0^2(e^{2x}+x)\,dx

b)

∫sin⁡(ln⁡x)x dx\displaystyle\int\frac{\sin(\ln x)}x\,dx

Løsning a)

Få et hint
Integrer de to leddene hver for seg. Hva må du gange e2xe^{2x} med for at den deriverte skal bli e2xe^{2x}?
Se løsning Oppgave 1 a

En antiderivert til e2xe^{2x} er 12e2x\frac12e^{2x}, fordi kjernen 2x2x har derivert 22. En antiderivert til xx er 12x2\frac12x^2. Derfor får vi

∫02(e2x+x) dx=[12e2x+12x2]02=(12e4+2)−(12e0+0)=e4+32.\begin{aligned} \int_0^2(e^{2x}+x)\,dx &=\left[\frac12e^{2x}+\frac12x^2\right]_0^2\\ &=\left(\frac12e^4+2\right)-\left(\frac12e^0+0\right)\\ &=\boxed{\frac{e^4+3}{2}}. \end{aligned}

Vi må også trekke fra verdien i nedre grense. Her er e0=1e^0=1.

Løsning b)

Få et hint
Den deriverte av ln⁡x\ln x er 1/x1/x. Hvordan blir integralet hvis du setter u=ln⁡xu=\ln x?
Se løsning Oppgave 1 b

Vi setter u=ln⁡xu=\ln x. Da er du=1x dxdu=\frac1x\,dx, og hele faktoren 1x dx\frac1x\,dx blir erstattet av dudu:

∫sin⁡(ln⁡x)x dx=∫sin⁡u du=−cos⁡u+C.\int\frac{\sin(\ln x)}x\,dx=\int\sin u\,du=-\cos u+C.

Setter vi tilbake u=ln⁡xu=\ln x, får vi

−cos⁡(ln⁡x)+C,x>0.\boxed{-\cos(\ln x)+C},\qquad x>0.

Definisjonsområdet kommer fra ln⁡x\ln x. En kontroll med kjerneregelen gir (−cos⁡(ln⁡x))′=sin⁡(ln⁡x)/x\bigl(-\cos(\ln x)\bigr)'=\sin(\ln x)/x, som er integranden.

Repeter integrasjon ved substitusjon (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Du får vite dette om en funksjon ff:

Funksjonen er definert for x>0x>0.

f′(x)=2x2f'(x)=\frac{2}{x^2}.

Grafen til ff går gjennom punktet (2,2)(2,2).

a)

Bestem f(x)f(x).

To andre funksjoner, gg og hh, er gitt ved g(x)=xg(x)=x og h(x)=−3x+4h(x)=-\frac3x+4 for x>0x>0.

b)

Finn arealet av området som er avgrenset av grafene til gg og hh.

Løsning a)

Få et hint
Skriv 2/x22/x^2 som en potens og integrer. Hvordan kan punktet (2,2)(2,2) hjelpe deg med integrasjonskonstanten?
Se løsning Oppgave 2 a

Først finner vi alle funksjoner som har den oppgitte deriverte:

f(x)=∫2x−2 dx=−2x−1+C=−2x+C.f(x)=\int2x^{-2}\,dx=-2x^{-1}+C=-\frac2x+C.

Punktet (2,2)(2,2) betyr at f(2)=2f(2)=2. Vi setter dette inn:

−22+C=2⟹C=3.-\frac22+C=2\quad\Longrightarrow\quad C=3.

Dermed er

f(x)=3−2x,x>0.\boxed{f(x)=3-\frac2x},\qquad x>0.

Løsning b)

Få et hint
Skjæringspunktene gir integrasjonsgrensene. Hvilken graf ligger øverst mellom dem?
Se løsning Oppgave 2 b

Vi finner først skjæringspunktene. Siden x>0x>0, kan vi gange likningen med xx:

x=−3x+4x2−4x+3=0(x−1)(x−3)=0.\begin{aligned} x&=-\frac3x+4\\ x^2-4x+3&=0\\ (x-1)(x-3)&=0. \end{aligned}

Skjæringene har xx-koordinater 11 og 33. Mellom dem er

h(x)−g(x)=−(x−1)(x−3)x>0,h(x)-g(x)=-\frac{(x-1)(x-3)}x>0,

fordi x−1>0x-1>0, x−3<0x-3<0 og x>0x>0. Derfor skal vi integrere h−gh-g:

A=∫13(−3x+4−x) dx=[−3ln⁡x+4x−x22]13=(−3ln⁡3+12−92)−(0+4−12)=4−3ln⁡3.\begin{aligned} A&=\int_1^3\left(-\frac3x+4-x\right)\,dx\\ &=\left[-3\ln x+4x-\frac{x^2}{2}\right]_1^3\\ &=\left(-3\ln3+12-\frac92\right)-\left(0+4-\frac12\right)\\ &=\boxed{4-3\ln3}. \end{aligned}

Dette er et positivt areal, omtrent 0,7040{,}704 arealenheter.

Repeter areal mellom grafer (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

a)

Bestem sin⁡v\sin v og tan⁡v\tan v når cos⁡v=23\cos v=\frac23 og vv er en vinkel i 4. kvadrant.

b)

Løs likningen 2cos⁡(π3x)=32\cos\left(\frac\pi3x\right)=\sqrt3, x∈(0,10)x\in(0,10).

Løsning a)

Få et hint
Bruk sin⁡2v+cos⁡2v=1\sin^2v+\cos^2v=1. Hvilket fortegn må sinus ha i 4. kvadrant?
Se løsning Oppgave 3 a

Enhetsformelen gir

sin⁡2v=1−cos⁡2v=1−(23)2=59.\sin^2v=1-\cos^2v=1-\left(\frac23\right)^2=\frac59.

Dermed er sin⁡v=±53\sin v=\pm\frac{\sqrt5}{3}. I 4. kvadrant er sinus negativ, så

sin⁡v=−53.\boxed{\sin v=-\frac{\sqrt5}{3}}.

Tangens finner vi ved å dele sinus på cosinus:

tan⁡v=sin⁡vcos⁡v=−5/32/3=−52.\tan v=\frac{\sin v}{\cos v}=\frac{-\sqrt5/3}{2/3}=\boxed{-\frac{\sqrt5}{2}}.

Løsning b)

Få et hint
Del på 2 og finn de to vinkelfamiliene som har cosinus 3/2\sqrt3/2. Husk at vinkelen her er πx/3\pi x/3.
Se løsning Oppgave 3 b

Vi deler først på 22:

cos⁡(π3x)=32.\cos\left(\frac\pi3x\right)=\frac{\sqrt3}{2}.

Cosinus har denne verdien ved vinklene π6\frac\pi6 og −π6-\frac\pi6, og gjentar seg hver 2π2\pi. Derfor er

π3x=±π6+2kπ,k∈Z.\frac\pi3x=\pm\frac\pi6+2k\pi,\qquad k\in\mathbb Z.

Etter å ha ganget med 3/π3/\pi får vi to løsningsfamilier:

x=12+6kellerx=−12+6k.x=\frac12+6k\quad\text{eller}\quad x=-\frac12+6k.

Den første gir 12\frac12 og 132\frac{13}2 i det oppgitte intervallet. Den andre gir 112\frac{11}2. Dermed er

x∈{12,112,132}.\boxed{x\in\left\{\frac12,\frac{11}2,\frac{13}2\right\}}.

Intervallet er åpent: bare verdier som oppfyller 0<x<100<x<10 skal tas med.

Repeter trigonometriske likninger (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

I koordinatsystemet nedenfor ser du grafen til en funksjon ff.

Originalgraf fra Utdanningsdirektoratet med toppverdi 1, bunnverdi −3 og bunnpunkter ved x = 0, π og 2π.Åpne bildet i full størrelse ↗

Bestem et mulig funksjonsuttrykk f(x)f(x).

Få et hint
Les av toppverdi, bunnverdi og avstanden mellom to nabobunnpunkter. Hvilken cosinusfunksjon starter i et bunnpunkt?
Se løsning Oppgave 4

Grafen har toppverdi 11 og bunnverdi −3-3. Midtlinjen og amplituden blir derfor

d=1+(−3)2=−1,A=1−(−3)2=2.d=\frac{1+(-3)}2=-1,\qquad A=\frac{1-(-3)}2=2.

To nabobunnpunkter ligger ved x=0x=0 og x=πx=\pi. Perioden er altså T=πT=\pi, slik at vinkelfrekvensen er

c=2πT=2.c=\frac{2\pi}{T}=2.

Cosinus har toppverdi ved x=0x=0. Ved å bruke −2cos⁡(2x)-2\cos(2x) får vi i stedet et bunnpunkt der. Et mulig uttrykk er

f(x)=−2cos⁡(2x)−1.\boxed{f(x)=-2\cos(2x)-1}.

Vi kontrollerer at f(0)=−3f(0)=-3 og f(π/2)=1f(\pi/2)=1. Et likeverdig sinusuttrykk er f(x)=2sin⁡(2x−π/2)−1f(x)=2\sin(2x-\pi/2)-1.

Repeter harmoniske funksjoner (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

Originalgraf fra Utdanningsdirektoratet for den rette linjen f(x) = 2x − 1.Åpne bildet i full størrelse ↗

I koordinatsystemet ovenfor ser du grafen til funksjonen ff gitt ved

f(x)=2x−1.f(x)=2x-1.

Et omdreiningslegeme framkommer ved at grafen til ff fra x=1x=1 til x=3x=3, dreies 360∘360^\circ rundt førsteaksen.

Regn ut volumet til omdreiningslegemet.

Få et hint
Et tverrsnitt vinkelrett på førsteaksen er en sirkel med radius f(x)f(x). Hvordan summerer du arealene av slike skiver?
Se løsning Oppgave 5

På intervallet [1,3][1,3] er f(x)>0f(x)>0, og sirkelradiusen er 2x−12x-1. Skivemetoden gir

V=π∫13(2x−1)2 dx=π∫13(4x2−4x+1) dx=π[43x3−2x2+x]13=π((36−18+3)−(43−2+1))=π(21−13)=62π3.\begin{aligned} V&=\pi\int_1^3(2x-1)^2\,dx\\ &=\pi\int_1^3(4x^2-4x+1)\,dx\\ &=\pi\left[\frac43x^3-2x^2+x\right]_1^3\\ &=\pi\left((36-18+3)-\left(\frac43-2+1\right)\right)\\ &=\pi\left(21-\frac13\right)=\boxed{\frac{62\pi}{3}}. \end{aligned}

Volumet er målt i kubikkenheter. Oppgaven gir ingen bestemt lengdeenhet.

Repeter volum av omdreiningslegemer (åpnes i ny fane)

Oppgave 6

I et kunstprosjekt skal Selma bygge et stort tårn ved å legge kvadratiske treplater oppå hverandre. Hun starter med en treplate med sidelengde 5 m.

Når hun bygger videre, skal sidelengden til hver ny treplate være 0,1 m kortere enn sidelengden til treplaten under.

a)

Sett opp en aritmetisk rekke som viser summen av sidelengdene til treplatene i tårnet. Hvor mange treplater kan det maksimalt bli i tårnet til Selma?

Vilfred skal bygge et annet stort tårn ved å legge kvadratiske treplater oppå hverandre. Han starter med en treplate som har areal 19 m².

Når han bygger videre, skal sidelengden til hver ny treplate være 10 % kortere enn sidelengden til treplaten under.

b)

Hvor stort kan det samlede arealet av platene bli i tårnet til Vilfred?

Løsning a)

Få et hint
Første sidelengde er 55 og differansen er −0,1-0{,}1. Hva må gjelde for sidelengden til den siste virkelige platen?
Se løsning Oppgave 6 a

Sidelengdene, målt i meter, er 55, 4,94{,}9, 4,84{,}8 og så videre. Summen beskrives av den aritmetiske rekken

5+4,9+4,8+⋯+an,5+4{,}9+4{,}8+\cdots+a_n,

med

an=5−0,1(n−1)=5,1−0,1n.a_n=5-0{,}1(n-1)=5{,}1-0{,}1n.

En plate må ha positiv sidelengde. Derfor krever vi

5,1−0,1n>0⟺n<51.5{,}1-0{,}1n>0\quad\Longleftrightarrow\quad n<51.

Det største mulige heltallet er n=50n=50. Den siste platen har da sidelengde a50=0,1a_{50}=0{,}1 m. Den neste ville hatt sidelengde null, og er ingen plate.

Selma kan ha maksimalt 50 treplater\boxed{50\text{ treplater}}, og den fullstendige rekken blir 5+4,9+⋯+0,15+4{,}9+\cdots+0{,}1.

Løsning b)

Få et hint
Sidelengden ganges med 0,90{,}9. Hvilken faktor må arealet til en kvadratisk plate da ganges med?
Se løsning Oppgave 6 b

Når begge sidene i et kvadrat ganges med 0,90{,}9, ganges arealet med

k=0,92=0,81.k=0{,}9^2=0{,}81.

Arealene danner derfor den geometriske rekken

19+19⋅0,81+19⋅0,812+⋯ .19+19\cdot0{,}81+19\cdot0{,}81^2+\cdots.

Siden ∣0,81∣<1|0{,}81|<1, har den uendelige rekken summen

S=191−0,81=190,19=100 m2.S=\frac{19}{1-0{,}81}=\frac{19}{0{,}19}=\boxed{100\text{ m}^2}.

Det samlede arealet kan nærme seg 100 m² så mye vi vil i den matematiske modellen. Et tårn med endelig mange plater får litt mindre areal: Sn=100(1−0,81n)<100S_n=100(1-0{,}81^n)<100.

Repeter uendelige geometriske rekker (åpnes i ny fane)

Oppgave 7

Et plan α\alpha er gitt ved likningen

2x−5y+4z=−4.2x-5y+4z=-4.

Punktene A(1,2,1)A(1,2,1), B(2,0,−2)B(2,0,-2) og C(−1,2,2)C(-1,2,2) ligger i planet.

a)

Avgjør om punktet D(3,1,−1)D(3,1,-1) ligger i planet α\alpha.

b)

Bruk kryssprodukt til å vise at [2,−5,4][2,-5,4] er en normalvektor til planet.

En kule tangerer planet α\alpha i et punkt PP.

Kuleflaten er gitt ved likningen

x2+y2+z2−18y+2z+k=0.x^2+y^2+z^2-18y+2z+k=0.

c)

Vis at punktet (0,9,−1)(0,9,-1) er sentrum i kulen.

d)

Bestem en parameterframstilling for linjen som går gjennom sentrum i kulen og punktet PP.

e)

Bestem konstanten kk i likningen for kuleflaten.

Løsning a)

Få et hint
Et punkt ligger i planet hvis koordinatene oppfyller planlikningen. Hva får du på venstresiden for DD?
Se løsning Oppgave 7 a

Vi setter koordinatene til DD inn i venstresiden:

2⋅3−5⋅1+4⋅(−1)=6−5−4=−3.2\cdot3-5\cdot1+4\cdot(-1)=6-5-4=-3.

Dette er ikke lik høyresiden −4-4. Dermed ligger D ikke i planet α\boxed{D\text{ ikke i planet }\alpha}.

Løsning b)

Få et hint
Lag to vektorer i planet fra de oppgitte punktene. Hva vet du om retningen til kryssproduktet deres?
Se løsning Oppgave 7 b

To vektorer i planet er

AB→=[1,−2,−3],AC→=[−2,0,1].\overrightarrow{AB}=[1,-2,-3],\qquad\overrightarrow{AC}=[-2,0,1].

Kryssproduktet blir

AB→×AC→=[(−2)⋅1−(−3)⋅0,  (−3)(−2)−1⋅1,  1⋅0−(−2)(−2)]=[−2,5,−4].\begin{aligned} \overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC} &=[(-2)\cdot1-(-3)\cdot0,\;(-3)(-2)-1\cdot1,\;1\cdot0-(-2)(-2)]\\ &=[-2,5,-4]. \end{aligned}

Produktet er ikke null, så de to vektorene er ikke parallelle. Kryssproduktet står vinkelrett på begge, og er dermed normalt på planet. En vektor i motsatt retning er også normal:

n⃗=−[−2,5,−4]=[2,−5,4].\boxed{\vec n=-[-2,5,-4]=[2,-5,4]}.

Løsning c)

Få et hint
Fullfør kvadratene i yy og zz. Hvordan ser standardformen til en kulelikning ut?
Se løsning Oppgave 7 c

Vi bruker

y2−18y=(y−9)2−81,z2+2z=(z+1)2−1.y^2-18y=(y-9)^2-81,\qquad z^2+2z=(z+1)^2-1.

Da blir kulelikningen

x2+(y−9)2−81+(z+1)2−1+k=0,x^2+(y-9)^2-81+(z+1)^2-1+k=0,

altså

x2+(y−9)2+(z+1)2=82−k.x^2+(y-9)^2+(z+1)^2=82-k.

Sammenlikner vi med (x−x0)2+(y−y0)2+(z−z0)2=r2(x-x_0)^2+(y-y_0)^2+(z-z_0)^2=r^2, leser vi av

S=(0,9,−1).\boxed{S=(0,9,-1)}.

Løsning d)

Få et hint
Radiusen til et tangeringspunkt står vinkelrett på tangentplanet. Hvilken retningsvektor kan du derfor bruke?
Se løsning Oppgave 7 d

Linjen fra sentrum SS til tangeringspunktet PP står normalt på planet. Vi bruker derfor normalvektoren [2,−5,4][2,-5,4] som retningsvektor og S=(0,9,−1)S=(0,9,-1) som fast punkt:

[x,y,z]=[0,9,−1]+t[2,−5,4].[x,y,z]=[0,9,-1]+t[2,-5,4].

En parameterframstilling er dermed

{x=2ty=9−5tz=−1+4t,t∈R.\boxed{\begin{cases}x=2t\\y=9-5t\\z=-1+4t\end{cases}},\qquad t\in\mathbb R.

Løsning e)

Få et hint
Når kulen tangerer planet, er radiusen lik avstanden fra sentrum til planet. Hvordan henger radiusen sammen med kk i standardformen?
Se løsning Oppgave 7 e

Vi skriver planet som 2x−5y+4z+4=02x-5y+4z+4=0. Avstanden fra S=(0,9,−1)S=(0,9,-1) til planet er kulens radius:

r=∣2⋅0−5⋅9+4⋅(−1)+4∣22+(−5)2+42=4545=45.r=\frac{|2\cdot0-5\cdot9+4\cdot(-1)+4|}{\sqrt{2^2+(-5)^2+4^2}}=\frac{45}{\sqrt{45}}=\sqrt{45}.

Fra kulelikningen i c) vet vi at r2=82−kr^2=82-k. Derfor får vi

45=82−k⟹k=37.45=82-k\quad\Longrightarrow\quad\boxed{k=37}.

Som kontroll kan vi sette linjen fra d) inn i planet. Det gir 45t−49=−445t-49=-4, altså t=1t=1 og P=(2,4,3)P=(2,4,3). Da er ∣SP∣2=22+(−5)2+42=45|SP|^2=2^2+(-5)^2+4^2=45, som stemmer.

Repeter likningen for et plan (åpnes i ny fane)

Oppgave 8

Påstand: Dersom to vektorer p⃗\vec p og q⃗\vec q er ortogonale, er

∣p⃗+q⃗∣2=∣p⃗∣2+∣q⃗∣2.|\vec p+\vec q|^2=|\vec p|^2+|\vec q|^2.

En elev prøver å bevise påstanden ovenfor.

Elevens bevis:

p⃗=[4,0,0],q⃗=[0,0,3].\vec p=[4,0,0],\qquad\vec q=[0,0,3].

Da er

∣p⃗+q⃗∣2=∣[4,0,3]∣2=42+02+32=25|\vec p+\vec q|^2=|[4,0,3]|^2=4^2+0^2+3^2=25

og

∣p⃗∣2+∣q⃗∣2=42+32=25.|\vec p|^2+|\vec q|^2=4^2+3^2=25.

Altså er påstanden riktig.

a)

Forklar hvorfor dette ikke er et gyldig matematisk bevis for påstanden.

b)

Bevis påstanden ved hjelp av vektorregning.

Løsning a)

Få et hint
Hvor mange vektorpar undersøker eleven, og hvor mange vektorpar gjelder påstanden for?
Se løsning Oppgave 8 a

Utregningen er riktig for de to vektorene eleven har valgt. Men påstanden gjelder alle par av ortogonale vektorer.

Ett eksempel viser bare at påstanden stemmer i dette ene tilfellet. Det utelukker ikke at et annet vektorpar kunne gitt et annet resultat. Et bevis må derfor bruke vilkårene som er felles for vilkårlige ortogonale vektorer, uten å velge bestemte koordinater.

Løsning b)

Få et hint
Bruk ∣u⃗∣2=u⃗⋅u⃗|\vec u|^2=\vec u\cdot\vec u og gang ut skalarproduktet. Hva blir p⃗⋅q⃗\vec p\cdot\vec q når vektorene er ortogonale?
Se løsning Oppgave 8 b

La p⃗\vec p og q⃗\vec q være vilkårlige ortogonale vektorer. Da er p⃗⋅q⃗=0\vec p\cdot\vec q=0. Vi får

∣p⃗+q⃗∣2=(p⃗+q⃗)⋅(p⃗+q⃗)=p⃗⋅p⃗+2p⃗⋅q⃗+q⃗⋅q⃗=∣p⃗∣2+2⋅0+∣q⃗∣2=∣p⃗∣2+∣q⃗∣2.\begin{aligned} |\vec p+\vec q|^2 &=(\vec p+\vec q)\cdot(\vec p+\vec q)\\ &=\vec p\cdot\vec p+2\vec p\cdot\vec q+\vec q\cdot\vec q\\ &=|\vec p|^2+2\cdot0+|\vec q|^2\\ &=\boxed{|\vec p|^2+|\vec q|^2}. \end{aligned}

Vi brukte bare at vektorene var ortogonale. Derfor gjelder argumentet for alle vektorpar som oppfyller vilkåret, og påstanden er bevist.

Repeter skalarproduktet (åpnes i ny fane)

Del 2

Med hjelpemidler · eksamensordningen i 2026

Oppgave 1

Selskapet IntCom er en internettleverandør. Selskapet sørger for overføring av data mellom kundene og internett. Datatrafikken varierer gjennom døgnet. Tabellen nedenfor viser datatrafikken (gigabit per time) et døgn i mai.

Datatrafikk et døgn i mai
Tidspunkt (klokkeslett)Datatrafikk (gigabit per time)
00:0058 280
02:0039 400
06:0022 550
08:0032 200
12:0067 450
16:0086 110
20:00102 007
22:0087 810

a)

Lag en god modell for datatrafikken S(t)S(t) gigabit per time, tt timer etter midnatt dette døgnet.

Videre i oppgaven skal du bruke modellen

D(t)=63000+37000sin⁡(0,24t−3,0)D(t)=63000+37000\sin(0{,}24t-3{,}0)

for datatrafikken D(t)D(t), tt timer etter midnatt dette døgnet.

b)

Når var datatrafikken ut fra selskapet mer enn 90 000 gigabit per time ifølge modellen?

c)

Når økte datatrafikken raskest, og hvor stor var denne økningen ifølge modellen?

d)

Hvor stor del av den totale datamengden som IntCom overførte dette døgnet, ble overført i løpet av arbeidsdagen, det vil si mellom klokken 8 og klokken 16, ifølge modellen?

Løsning a)

Få et hint
Tabellen viser en nedgang gjennom natten og en oppgang utover dagen. Hvilken funksjonstype kan beskrive en slik svingning?
Se løsning Oppgave 1 a

Vi velger en sinusmodell. Observasjonene viser én tydelig bølgedal og én bølgetopp, og en harmonisk funksjon kan beskrive dette forløpet uten et polynom av høy grad.

Vi bruker alle åtte observasjonene. Åpne et tomt CAS-ark i GeoGebra, skriv én kommando på hver rad og trykk Enter etter hver rad. LL er punktlisten, FitSin tilpasser sinusmodellen til punktene, og Numeric viser flere siffer i det lagrede resultatet.

L:={(0,58280),(2,39400),(6,22550),(8,32200),(12,67450),(16,86110),(20,102007),(22,87810)}
S(t):=FitSin(L)
Numeric(S(t),10)
Åpne bildet i full størrelse ↗

GeoGebra viser den lagrede modellen med få desimaler på rad 2. Numeric på rad 3 viser flere siffer; dette endrer ikke modellen. En avrundet framstilling er

S(t)≈63196,608+37213,657sin⁡(0,24263946t−2,95557263),0≤t≤24.\boxed{S(t)\approx63196{,}608+37213{,}657\sin(0{,}24263946t-2{,}95557263)},\qquad0\le t\le24.

SS måles i gigabit per time. Modellen beskriver den lave trafikken tidlig om morgenen og den høye trafikken om kvelden, men går ikke nøyaktig gjennom alle observasjonene. Det er normalt ved regresjon.

Den tilpassede perioden er omtrent 2π/0,24263946=25,92\pi/0{,}24263946=25{,}9 timer. Vi bruker derfor modellen for dette observerte døgnet, og antar ikke at den gjentar framtidige døgn nøyaktig. I de neste deloppgavene skal vi bruke den oppgitte modellen DD, selv om den ligner på SS.

Løsning b)

Få et hint
Sett opp ulikheten D(t)>90000D(t)>90000. Finn først tidspunktene da trafikken er akkurat 9000090000, og undersøk hvilken side av grensen modellen ligger på mellom dem.
Se løsning Oppgave 1 b

Vi må løse

63000+37000sin⁡(0,24t−3)>90000,63000+37000\sin(0{,}24t-3)>90000,

altså

sin⁡(0,24t−3)>2737.\sin(0{,}24t-3)>\frac{27}{37}.

Vi finner først grensene ved likhet. Sett α=arcsin⁡(27/37)\alpha=\arcsin(27/37). Når 0≤t≤240\le t\le24, ligger vinkelen 0,24t−30{,}24t-3 i [−3,2,76][-3,2{,}76]. De to aktuelle vinklene er derfor α\alpha og π−α\pi-\alpha. Vi løser 0,24t−3=α0{,}24t-3=\alpha og 0,24t−3=π−α0{,}24t-3=\pi-\alpha, og får t1=(3+α)/0,24t_1=(3+\alpha)/0{,}24 og t2=(3+π−α)/0,24t_2=(3+\pi-\alpha)/0{,}24.

På et tomt CAS-ark skriver vi disse radene og trykker Enter etter hver. asin beregner invers sinus i radianer. Numeric gir desimalverdier av de to uttrykkene; vi bruker ingen løseknapp her.

D(t):=63000+37000sin(0.24t-3)
a:=asin(27/37)
Numeric((3+a)/0.24,10)
Numeric((3+pi-a)/0.24,10)
Åpne bildet i full størrelse ↗

I døgnet 0≤t≤240\le t\le24 får vi grensene

t1≈15,90802743,t2≈22,18194196.t_1\approx15{,}90802743,\qquad t_2\approx22{,}18194196.

For å avgjøre hvor ulikheten gjelder, kan vi bruke sinuskurven: den er over 27/3727/37 mellom vinklene α=arcsin⁡(27/37)\alpha=\arcsin(27/37) og π−α\pi-\alpha. Vinkelen 0,24t−30{,}24t-3 øker med tt, så modellen er over grensen mellom de to tidspunktene:

15,90802743<t<22,18194196.\boxed{15{,}90802743<t<22{,}18194196}.

Dette er omtrent fra klokken 15:54 til klokken 22:11. Tidene i klokkeslett er avrundet til nærmeste minutt; de nøyaktige grensene bestemmes av likningen. Endepunktene er ikke med, siden oppgaven spør om mer enn 90 000.

Løsning c)

Få et hint
Den deriverte D′(t)D'(t) forteller hvor raskt trafikken endrer seg. Hva er den største verdien cosinus kan ha?
Se løsning Oppgave 1 c

Vi deriverer den oppgitte modellen med kjerneregelen:

D′(t)=37000⋅0,24cos⁡(0,24t−3)=8880cos⁡(0,24t−3).D'(t)=37000\cdot0{,}24\cos(0{,}24t-3)=8880\cos(0{,}24t-3).

Størst økning betyr størst positiv verdi av D′D'. Cosinus er høyst 11, og denne verdien får vi når

0,24t−3=2kπ⟹t=12,5+2kπ0,24.0{,}24t-3=2k\pi\quad\Longrightarrow\quad t=12{,}5+\frac{2k\pi}{0{,}24}.

Bare k=0k=0 gir et tidspunkt i [0,24][0,24]. Dermed økte trafikken raskest

klokken 12:30,D′(12,5)=8880 gigabit per time2.\boxed{\text{klokken }12{:}30},\qquad\boxed{D'(12{,}5)=8880\ \text{gigabit per time}^2}.

Enheten betyr at trafikkraten i dette øyeblikket øker med 8880 gigabit per time for hver time. Dette er endringen i trafikkraten, ikke den datamengden som overføres.

Løsning d)

Få et hint
Integralet av gigabit per time gir en datamengde. Hvilke to datamengder må du dele på hverandre for å finne andelen?
Se løsning Oppgave 1 d

Datamengden i hele døgnet er integralet av DD fra 00 til 2424. Datamengden i arbeidsdagen er integralet fra 88 til 1616. Vi kaller disse størrelsene MM og WW:

M=∫024D(t) dt,W=∫816D(t) dt.M=\int_0^{24}D(t)\,dt,\qquad W=\int_8^{16}D(t)\,dt.

På et nytt CAS-ark skriver vi én rad om gangen og trykker Enter. Integral regner ut de bestemte integralene. Numeric viser desimaltall, mens variablene MM og WW beholder sine lagrede verdier.

D(t):=63000+37000sin(0.24t-3)
M:=Integral(D(t),t,0,24)
W:=Integral(D(t),t,8,16)
Numeric(M,10)
Numeric(W,10)
Numeric(100W/M,10)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Vi får

M≈1502454,033 gigabit,W≈473762,604 gigabit.M\approx1502454{,}033\text{ gigabit},\qquad W\approx473762{,}604\text{ gigabit}.

Andelen blir

WM≈0,315325856.\frac WM\approx0{,}315325856.

Altså ble omtrent 31,5 %\boxed{31{,}5\,\%} av døgnets datamengde overført mellom klokken 8 og 16. Vi bruker de lagrede integralverdiene i divisjonen, ikke avrundede mellomresultater.

Repeter harmoniske funksjoner (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

En uendelig rekke er gitt ved den rekursive sammenhengen

an=(an−1−1)2.a_n=(a_{n-1}-1)^2.

a)

Lag et program som skriver ut de 6 første leddene i rekken dersom a1=5a_1=5.

b)

Avgjør om det finnes et heltall a1a_1 som gjør at rekken blir konvergent.

Løsning a)

Få et hint
La en variabel inneholde det nåværende leddet. Skal du skrive ut dette leddet før eller etter at du regner ut det neste?
Se løsning Oppgave 2 a

Vi starter med a=5a=5. Løkken skal kjøre seks ganger. Hver gang skriver den ut gjeldende ledd og beregner deretter neste ledd fra den rekursive formelen.

a = 5
for n in range(1, 7):
    print(a)
    a = (a - 1)**2
Åpne bildet i full størrelse ↗

range(1, 7) gir verdiene 1,2,3,4,5,61,2,3,4,5,6, altså seks runder. Python bruker to stjerner etter hverandre som operator for potenser. Programmet skriver ut

5162255017625175306256337960442777829376.\begin{gathered} 5\\16\\225\\50176\\2517530625\\6337960442777829376. \end{gathered}

Vi bruker heltall gjennom hele beregningen. Python beholder dermed alle sifrene også i det siste store tallet. Utskriften kommer før oppdateringen, slik at det første leddet faktisk blir med.

Løsning b)

Få et hint
Hva må gjelde for leddene ana_n i en uendelig rekke som konvergerer?
Se løsning Oppgave 2 b

Her betyr en konvergent rekke at summen a1+a2+⋯a_1+a_2+\cdots nærmer seg en endelig verdi. En nødvendig betingelse er da at an→0a_n\to0.

Anta at rekken konvergerer. Da må både ana_n og an−1a_{n-1} gå mot null. Men rekursjonsformelen gir samtidig

an=(an−1−1)2⟶(0−1)2=1.a_n=(a_{n-1}-1)^2\longrightarrow(0-1)^2=1.

Leddet kan ikke gå mot både 00 og 11. Antakelsen er derfor umulig:

Ingen heltallsverdi av a1 gjør rekken konvergent.\boxed{\text{Ingen heltallsverdi av }a_1\text{ gjør rekken konvergent.}}

Vi kan også se hva som skjer for alle heltall. Startverdiene 00, 11 og 22 fører etter hvert til vekslingen 0,1,0,1,…0,1,0,1,\ldots. For et heltall a≥3a\ge3 er

(a−1)2−a=a2−3a+1≥1,(a-1)^2-a=a^2-3a+1\ge1,

så leddene fortsetter å vokse og går ikke mot null. Starter vi med a1≤−1a_1\le-1, blir a2=(a1−1)2≥4a_2=(a_1-1)^2\ge4, og vi er i det samme voksende tilfellet. Dermed er alle heltallsstartene dekket.

Oppgave 3

Det originale illustrasjonsfotoet av et propellfly, kreditert Ben_Kerckx via Pixabay.Åpne bildet i full størrelse ↗

Banefart er lengden av fartsvektoren.

Et lite propellfly må nødlande på en motorvei. Posisjonen r⃗(t)\vec r(t) til flyet tt sekunder etter at nødlandingen har startet, er gitt ved

r⃗(t)=[30t−t2,  8sin⁡(π10t),  50(1−t10)2].\vec r(t)=\left[30t-t^2,\;8\sin\left(\frac\pi{10}t\right),\;50\left(1-\frac t{10}\right)^2\right].

Motorveien ligger i xyxy-planet. Enhetene langs aksene er meter.

a)

Hvor høyt over motorveien er flyet 4 sekunder etter at nødlandingen har startet?

b)

Bestem banefarten idet flyet lander på motorveien.

c)

Ved hvilket tidspunkt under nødlandingen er banefarten 14,3 m/s?

En fugl er i posisjonen (131,67,23)(131,67,23) idet flyet starter nødlandingen. Fuglen flyr i en rett linje og krysser banen til flyet i punktet (125,8,252)(125,8,\frac{25}{2}).

Fuglen holder en jevn banefart på 12 m/s.

d)

Vil fuglen treffe flyet?

Løsning a)

Få et hint
Motorveien har z=0z=0. Hvilken koordinat i r⃗(t)\vec r(t) gir derfor høyden over veien?
Se løsning Oppgave 3 a

Høyden er tredje koordinat, altså z(t)=50(1−t/10)2z(t)=50(1-t/10)^2. Ved t=4t=4 får vi

z(4)=50(1−410)2=50⋅0,62=18 m.z(4)=50\left(1-\frac4{10}\right)^2=50\cdot0{,}6^2=\boxed{18\text{ m}}.

Flyet er 18 meter over motorveien etter fire sekunder.

Løsning b)

Få et hint
Finn først når høyden er null. Banefarten er lengden av r⃗ ′(t)\vec r\,'(t) ved dette tidspunktet.
Se løsning Oppgave 3 b

Flyet lander når tredje koordinat er null:

50(1−t10)2=0⟹t=10.50\left(1-\frac t{10}\right)^2=0\quad\Longrightarrow\quad t=10.

Den fysiske nødlandingen beskrives derfor for 0≤t≤100\le t\le10. Vi deriverer hver koordinat:

r⃗ ′(t)=[30−2t,  4π5cos⁡(π10t),  t−10].\vec r\,'(t)=\left[30-2t,\;\frac{4\pi}{5}\cos\left(\frac\pi{10}t\right),\;t-10\right].

Den siste koordinaten følger av kjerneregelen: 100(1−t/10)(−1/10)=t−10100(1-t/10)(-1/10)=t-10. Ved landing er

r⃗ ′(10)=[10,−4π5,0].\vec r\,'(10)=\left[10,-\frac{4\pi}{5},0\right].

Banefarten blir dermed

∣r⃗ ′(10)∣=102+(−4π5)2=100+16π225≈10,31 m/s.\left|\vec r\,'(10)\right|=\sqrt{10^2+\left(-\frac{4\pi}{5}\right)^2}=\sqrt{100+\frac{16\pi^2}{25}}\approx\boxed{10{,}31\text{ m/s}}.

Løsning c)

Få et hint
Sett lengden av fartsvektoren lik 14,314{,}3. Hvilket tidsintervall er relevant før flyet treffer motorveien?
Se løsning Oppgave 3 c

Vi bruker banefarten

v(t)=(30−2t)2+(4π5cos⁡(π10t))2+(t−10)2.v(t)=\sqrt{(30-2t)^2+\left(\frac{4\pi}{5}\cos\left(\frac\pi{10}t\right)\right)^2+(t-10)^2}.

Likningen v(t)=14,3v(t)=14{,}3 inneholder både polynom og trigonometriske ledd, så vi løser den numerisk. Åpne et tomt CAS-ark og trykk Enter etter hver rad. NSolve svarer til numerisk løsning med knappen x≈x\approx. Her er t=8t=8 en startgjetning for søket, ikke en avgrensning av intervallet. Numeric viser flere siffer i resultatet fra rad 3.

r(t):=(30t-t^2,8sin(pi*t/10),50(1-t/10)^2)
v(t):=Length(r'(t))
NSolve(v(t)=14.3,t=8)
Numeric($3,10)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Vi får

t≈7,993881092 s,\boxed{t\approx7{,}993881092\text{ s}},

altså omtrent 8,0 sekunder etter at nødlandingen begynte. Dette ligger i det fysiske tidsrommet [0,10][0,10].

For å kontrollere at vi ikke mangler en løsning i dette tidsrommet, undersøker vi kvadratet av banefarten:

ddt(v(t)2)=10t−140−8π3125sin⁡(πt5).\frac{d}{dt}\bigl(v(t)^2\bigr)=10t-140-\frac{8\pi^3}{125}\sin\left(\frac{\pi t}{5}\right).

For 0≤t≤100\le t\le10 er dette høyst −40+8π3/125<0-40+8\pi^3/125<0. Dermed avtar v2v^2, og også den positive banefarten vv, gjennom hele nødlandingen. Den funne løsningen er derfor den eneste i det aktuelle tidsrommet.

Løsning d)

Få et hint
At banene krysser, er ikke nok: de må være på samme sted samtidig. Sammenlikn tiden flyet bruker til krysningspunktet med fuglens flytid dit.
Se løsning Oppgave 3 d

Vi kaller krysningspunktet Q=(125,8,25/2)Q=(125,8,25/2). For flyet finner vi

r⃗(5)=[150−25,  8sin⁡(π/2),  50(1−1/2)2]=[125,8,252].\vec r(5)=[150-25,\;8\sin(\pi/2),\;50(1-1/2)^2]=\left[125,8,\frac{25}{2}\right].

Flyet er altså i QQ etter 5 sekunder. Fuglen må tilbakelegge avstanden

∣FQ∣=(125−131)2+(8−67)2+(12,5−23)2=36+3481+110,25=3627,25 m.\begin{aligned} |FQ|&=\sqrt{(125-131)^2+(8-67)^2+(12{,}5-23)^2}\\ &=\sqrt{36+3481+110{,}25}=\sqrt{3627{,}25}\text{ m}. \end{aligned}

Med jevn fart 12 m/s bruker fuglen

tfugl=3627,2512≈5,018887936 s.t_{\text{fugl}}=\frac{\sqrt{3627{,}25}}{12}\approx5{,}018887936\text{ s}.

Fuglen kommer bare om lag 0,0190{,}019 s etter flyet. Da er flyet i

r⃗(tfugl)≈[125,38;  8,00;  12,41],\vec r(t_{\text{fugl}})\approx[125{,}38;\;8{,}00;\;12{,}41],

som er omtrent 0,390{,}39 m fra QQ. Det er langt mindre enn størrelsen til et fly.

Ja, fuglen treffer flyet (etter omtrent 5,0 s).\boxed{\text{Ja, fuglen treffer flyet (etter omtrent 5,0 s).}}

I en ren punktmodell treffes ikke punktene nøyaktig samtidig, men avstanden er under en halv meter.

Repeter parameterframstilling for kurver (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Du får i oppdrag å lage en vase med form som på bildet nedenfor. Vasen skal romme omtrent 1,5 L vann og ha høyde 20 cm.

Originalfoto av en vase som er bredere nederst, smalere rundt halsen og åpner seg øverst, kreditert tphananh via Pixabay.Åpne bildet i full størrelse ↗

Bruk det du kan om omdreiningslegemer og trigonometri, til å lage en funksjon på formen

f(x)=Asin⁡(cx+φ)+df(x)=A\sin(cx+\varphi)+d

som ved omdreining gir en vase med denne formen.

Tegn grafen til funksjonen i et koordinatsystem der enhetene langs aksene er centimeter.

Husk å begrunne ditt valg av parameterne AA, cc, φ\varphi og dd, og la funksjonsuttrykket komme tydelig fram i besvarelsen din.

Få et hint
La den vannrette aksen beskrive høyden i vasen, og funksjonsverdien være radiusen. Hvilken del av en sinussvingning gir en bred nedre del og en smalere hals?
Se løsning Oppgave 4

Vi lager én mulig modell. La xx være høyden over bunnen i centimeter, og la f(x)f(x) være vasens innvendige radius. Vi dreier grafen om xx-aksen og bruker intervallet 0≤x≤200\le x\le20.

Fotoet viser en bredere nedre del og en smalere hals. Vi velger én hel sinussvingning over høyden 20 cm. Da blir

c=2π20=π10.c=\frac{2\pi}{20}=\frac\pi{10}.

Vi velger φ=0\varphi=0. Sinus øker da fra midtlinjen ved bunnen, får et maksimum ved x=5x=5, et minimum ved x=15x=15 og øker igjen mot åpningen ved x=20x=20. Det gir den ønskede vekslingen mellom kropp, hals og åpning.

Vi velger amplituden A=1A=1 cm. Radiusen varierer dermed 1 cm på hver side av midtlinjen. Dette er et forenklet valg av form, ikke en nøyaktig måling fra fotografiet. Modellen blir foreløpig

f(x)=sin⁡(π10x)+d.f(x)=\sin\left(\frac\pi{10}x\right)+d.

Vi bestemmer dd slik at kapasiteten er 1,5 L=1500 cm31{,}5\text{ L}=1500\text{ cm}^3. Skivemetoden gir

V=π∫020(sin⁡(π10x)+d)2 dx=π(∫020sin⁡2(π10x) dx+2d∫020sin⁡(π10x) dx+20d2).\begin{aligned} V&=\pi\int_0^{20}\left(\sin\left(\frac\pi{10}x\right)+d\right)^2\,dx\\ &=\pi\left(\int_0^{20}\sin^2\left(\frac\pi{10}x\right)\,dx +2d\int_0^{20}\sin\left(\frac\pi{10}x\right)\,dx+20d^2\right). \end{aligned}

Over én hel periode er sinusintegralet null. Ved å bruke sin⁡2u=(1−cos⁡(2u))/2\sin^2u=(1-\cos(2u))/2 finner vi at integralet av sinus i andre er 1010. Dermed er

V=π(10+20d2).V=\pi(10+20d^2).

Kravet V=1500V=1500 gir

d2=75π−12,d=75π−12≈4,834588.d^2=\frac{75}{\pi}-\frac12,\qquad d=\sqrt{\frac{75}{\pi}-\frac12}\approx4{,}834588.

Vi velger den positive roten fordi dd er en radiusverdi. Et mulig funksjonsuttrykk er derfor

f(x)=sin⁡(π10x)+75π−12,0≤x≤20.\boxed{f(x)=\sin\left(\frac\pi{10}x\right)+\sqrt{\frac{75}{\pi}-\frac12}},\qquad0\le x\le20.

For å tegne hele den aktuelle grafen i GeoGebra skriver vi følgende i algebrafeltet, én linje om gangen, og trykker Enter. If avgrenser grafen til vasens høyde. ZoomIn velger utsnittet, og SetAxesRatio gir samme målestokk langs begge aksene. Begge aksene har centimeter som enhet.

d=sqrt(75/pi-1/2)
f(x)=If(0<=x<=20,sin(pi*x/10)+d)
ZoomIn(-1,-1,22,8)
SetAxesRatio(1,1)
Åpne bildet i full størrelse ↗

Grafen går fra radius omtrent 4,834{,}83 cm ved bunnen til maksimal radius 5,835{,}83 cm ved høyde 5 cm. Ved halsen, i høyde 15 cm, er radiusen omtrent 3,833{,}83 cm. Den øker så til 4,834{,}83 cm ved åpningen. Radiusen er positiv over hele intervallet, og volumet er 1500 cm³ med de uavrundede parameterne.

Vi tolker grafen som den innvendige formen og ser bort fra tykkelsen på glass og bunn. I en virkelig vase må disse tilpasses, slik at høyde og vannkapasitet fortsatt blir omtrent som ønsket. Fotografiet gir ikke én entydig fasit; andre begrunnede parametere kan også gi en passende vase.

Repeter volum av omdreiningslegemer (åpnes i ny fane)

Jobb videre med R2

Vil du forstå mer av faget?

Bruk R2-kurset til å repetere metoden før du prøver en ny oppgave.

Prøv R2-kurset Flere eksamensoppgaver i R2