I et kunstprosjekt skal Selma bygge et stort tårn ved å legge kvadratiske treplater oppå hverandre. Hun starter med en treplate med sidelengde 5 m.
Når hun bygger videre, skal sidelengden til hver ny treplate være 0,1 m kortere enn sidelengden til treplaten under.
a)
Sett opp en aritmetisk rekke som viser summen av sidelengdene til treplatene i tårnet. Hvor mange treplater kan det maksimalt bli i tårnet til Selma?
Vilfred skal bygge et annet stort tårn ved å legge kvadratiske treplater oppå hverandre. Han starter med en treplate som har areal 19 m².
Når han bygger videre, skal sidelengden til hver ny treplate være 10 % kortere enn sidelengden til treplaten under.
b)
Hvor stort kan det samlede arealet av platene bli i tårnet til Vilfred?
Løsning a)
Få et hint
Første sidelengde er 5 og differansen er −0,1. Hva må gjelde for sidelengden til den siste virkelige platen?
Se løsning
Oppgave 6 a
Sidelengdene, målt i meter, er 5, 4,9, 4,8 og så videre. Summen beskrives av den aritmetiske rekken
5+4,9+4,8+⋯+an,
med
an=5−0,1(n−1)=5,1−0,1n.
En plate må ha positiv sidelengde. Derfor krever vi
5,1−0,1n>0⟺n<51.
Det største mulige heltallet er n=50. Den siste platen har da sidelengde a50=0,1 m. Den neste ville hatt sidelengde null, og er ingen plate.
Selma kan ha maksimalt 50 treplater, og den fullstendige rekken blir 5+4,9+⋯+0,1.
Løsning b)
Få et hint
Sidelengden ganges med 0,9. Hvilken faktor må arealet til en kvadratisk plate da ganges med?
Se løsning
Oppgave 6 b
Når begge sidene i et kvadrat ganges med 0,9, ganges arealet med
k=0,92=0,81.
Arealene danner derfor den geometriske rekken
19+19⋅0,81+19⋅0,812+⋯.
Siden ∣0,81∣<1, har den uendelige rekken summen
S=1−0,8119=0,1919=100 m2.
Det samlede arealet kan nærme seg 100 m² så mye vi vil i den matematiske modellen. Et tårn med endelig mange plater får litt mindre areal: Sn=100(1−0,81n)<100.
Produktet er ikke null, så de to vektorene er ikke parallelle. Kryssproduktet står vinkelrett på begge, og er dermed normalt på planet. En vektor i motsatt retning er også normal:
n=−[−2,5,−4]=[2,−5,4].
Løsning c)
Få et hint
Fullfør kvadratene i y og z. Hvordan ser standardformen til en kulelikning ut?
Se løsning
Oppgave 7 c
Vi bruker
y2−18y=(y−9)2−81,z2+2z=(z+1)2−1.
Da blir kulelikningen
x2+(y−9)2−81+(z+1)2−1+k=0,
altså
x2+(y−9)2+(z+1)2=82−k.
Sammenlikner vi med (x−x0)2+(y−y0)2+(z−z0)2=r2, leser vi av
S=(0,9,−1).
Løsning d)
Få et hint
Radiusen til et tangeringspunkt står vinkelrett på tangentplanet. Hvilken retningsvektor kan du derfor bruke?
Se løsning
Oppgave 7 d
Linjen fra sentrum S til tangeringspunktet P står normalt på planet. Vi bruker derfor normalvektoren [2,−5,4] som retningsvektor og S=(0,9,−1) som fast punkt:
[x,y,z]=[0,9,−1]+t[2,−5,4].
En parameterframstilling er dermed
⎩⎨⎧x=2ty=9−5tz=−1+4t,t∈R.
Løsning e)
Få et hint
Når kulen tangerer planet, er radiusen lik avstanden fra sentrum til planet. Hvordan henger radiusen sammen med k i standardformen?
Se løsning
Oppgave 7 e
Vi skriver planet som 2x−5y+4z+4=0. Avstanden fra S=(0,9,−1) til planet er kulens radius:
r=22+(−5)2+42∣2⋅0−5⋅9+4⋅(−1)+4∣=4545=45.
Fra kulelikningen i c) vet vi at r2=82−k. Derfor får vi
45=82−k⟹k=37.
Som kontroll kan vi sette linjen fra d) inn i planet. Det gir 45t−49=−4, altså t=1 og P=(2,4,3). Da er ∣SP∣2=22+(−5)2+42=45, som stemmer.
Påstand: Dersom to vektorer p og q er ortogonale, er
∣p+q∣2=∣p∣2+∣q∣2.
En elev prøver å bevise påstanden ovenfor.
Elevens bevis:
p=[4,0,0],q=[0,0,3].
Da er
∣p+q∣2=∣[4,0,3]∣2=42+02+32=25
og
∣p∣2+∣q∣2=42+32=25.
Altså er påstanden riktig.
a)
Forklar hvorfor dette ikke er et gyldig matematisk bevis for påstanden.
b)
Bevis påstanden ved hjelp av vektorregning.
Løsning a)
Få et hint
Hvor mange vektorpar undersøker eleven, og hvor mange vektorpar gjelder påstanden for?
Se løsning
Oppgave 8 a
Utregningen er riktig for de to vektorene eleven har valgt. Men påstanden gjelder alle par av ortogonale vektorer.
Ett eksempel viser bare at påstanden stemmer i dette ene tilfellet. Det utelukker ikke at et annet vektorpar kunne gitt et annet resultat. Et bevis må derfor bruke vilkårene som er felles for vilkårlige ortogonale vektorer, uten å velge bestemte koordinater.
Løsning b)
Få et hint
Bruk ∣u∣2=u⋅u og gang ut skalarproduktet. Hva blir p⋅q når vektorene er ortogonale?
Se løsning
Oppgave 8 b
La p og q være vilkårlige ortogonale vektorer. Da er p⋅q=0. Vi får
Selskapet IntCom er en internettleverandør. Selskapet sørger for overføring av data mellom kundene og internett. Datatrafikken varierer gjennom døgnet. Tabellen nedenfor viser datatrafikken (gigabit per time) et døgn i mai.
Datatrafikk et døgn i mai
Tidspunkt (klokkeslett)
Datatrafikk (gigabit per time)
00:00
58 280
02:00
39 400
06:00
22 550
08:00
32 200
12:00
67 450
16:00
86 110
20:00
102 007
22:00
87 810
a)
Lag en god modell for datatrafikken S(t) gigabit per time, t timer etter midnatt dette døgnet.
Videre i oppgaven skal du bruke modellen
D(t)=63000+37000sin(0,24t−3,0)
for datatrafikken D(t), t timer etter midnatt dette døgnet.
b)
Når var datatrafikken ut fra selskapet mer enn 90 000 gigabit per time ifølge modellen?
c)
Når økte datatrafikken raskest, og hvor stor var denne økningen ifølge modellen?
d)
Hvor stor del av den totale datamengden som IntCom overførte dette døgnet, ble overført i løpet av arbeidsdagen, det vil si mellom klokken 8 og klokken 16, ifølge modellen?
Løsning a)
Få et hint
Tabellen viser en nedgang gjennom natten og en oppgang utover dagen. Hvilken funksjonstype kan beskrive en slik svingning?
Se løsning
Oppgave 1 a
Vi velger en sinusmodell. Observasjonene viser én tydelig bølgedal og én bølgetopp, og en harmonisk funksjon kan beskrive dette forløpet uten et polynom av høy grad.
Vi bruker alle åtte observasjonene. Åpne et tomt CAS-ark i GeoGebra, skriv én kommando på hver rad og trykk Enter etter hver rad. L er punktlisten, FitSin tilpasser sinusmodellen til punktene, og Numeric viser flere siffer i det lagrede resultatet.
GeoGebra viser den lagrede modellen med få desimaler på rad 2. Numeric på rad 3 viser flere siffer; dette endrer ikke modellen. En avrundet framstilling er
S måles i gigabit per time. Modellen beskriver den lave trafikken tidlig om morgenen og den høye trafikken om kvelden, men går ikke nøyaktig gjennom alle observasjonene. Det er normalt ved regresjon.
Den tilpassede perioden er omtrent 2π/0,24263946=25,9 timer. Vi bruker derfor modellen for dette observerte døgnet, og antar ikke at den gjentar framtidige døgn nøyaktig. I de neste deloppgavene skal vi bruke den oppgitte modellen D, selv om den ligner på S.
Løsning b)
Få et hint
Sett opp ulikheten D(t)>90000. Finn først tidspunktene da trafikken er akkurat 90000, og undersøk hvilken side av grensen modellen ligger på mellom dem.
Se løsning
Oppgave 1 b
Vi må løse
63000+37000sin(0,24t−3)>90000,
altså
sin(0,24t−3)>3727.
Vi finner først grensene ved likhet. Sett α=arcsin(27/37). Når 0≤t≤24, ligger vinkelen 0,24t−3 i [−3,2,76]. De to aktuelle vinklene er derfor α og π−α. Vi løser 0,24t−3=α og 0,24t−3=π−α, og får t1=(3+α)/0,24 og t2=(3+π−α)/0,24.
På et tomt CAS-ark skriver vi disse radene og trykker Enter etter hver. asin beregner invers sinus i radianer. Numeric gir desimalverdier av de to uttrykkene; vi bruker ingen løseknapp her.
For å avgjøre hvor ulikheten gjelder, kan vi bruke sinuskurven: den er over 27/37 mellom vinklene α=arcsin(27/37) og π−α. Vinkelen 0,24t−3 øker med t, så modellen er over grensen mellom de to tidspunktene:
15,90802743<t<22,18194196.
Dette er omtrent fra klokken 15:54 til klokken 22:11. Tidene i klokkeslett er avrundet til nærmeste minutt; de nøyaktige grensene bestemmes av likningen. Endepunktene er ikke med, siden oppgaven spør om mer enn 90 000.
Løsning c)
Få et hint
Den deriverte D′(t) forteller hvor raskt trafikken endrer seg. Hva er den største verdien cosinus kan ha?
Se løsning
Oppgave 1 c
Vi deriverer den oppgitte modellen med kjerneregelen:
D′(t)=37000⋅0,24cos(0,24t−3)=8880cos(0,24t−3).
Størst økning betyr størst positiv verdi av D′. Cosinus er høyst 1, og denne verdien får vi når
0,24t−3=2kπ⟹t=12,5+0,242kπ.
Bare k=0 gir et tidspunkt i [0,24]. Dermed økte trafikken raskest
klokken 12:30,D′(12,5)=8880gigabit per time2.
Enheten betyr at trafikkraten i dette øyeblikket øker med 8880 gigabit per time for hver time. Dette er endringen i trafikkraten, ikke den datamengden som overføres.
Løsning d)
Få et hint
Integralet av gigabit per time gir en datamengde. Hvilke to datamengder må du dele på hverandre for å finne andelen?
Se løsning
Oppgave 1 d
Datamengden i hele døgnet er integralet av D fra 0 til 24. Datamengden i arbeidsdagen er integralet fra 8 til 16. Vi kaller disse størrelsene M og W:
M=∫024D(t)dt,W=∫816D(t)dt.
På et nytt CAS-ark skriver vi én rad om gangen og trykker Enter. Integral regner ut de bestemte integralene. Numeric viser desimaltall, mens variablene M og W beholder sine lagrede verdier.
Altså ble omtrent 31,5% av døgnets datamengde overført mellom klokken 8 og 16. Vi bruker de lagrede integralverdiene i divisjonen, ikke avrundede mellomresultater.
range(1, 7) gir verdiene 1,2,3,4,5,6, altså seks runder. Python bruker to stjerner etter hverandre som operator for potenser. Programmet skriver ut
5162255017625175306256337960442777829376.
Vi bruker heltall gjennom hele beregningen. Python beholder dermed alle sifrene også i det siste store tallet. Utskriften kommer før oppdateringen, slik at det første leddet faktisk blir med.
Løsning b)
Få et hint
Hva må gjelde for leddene an i en uendelig rekke som konvergerer?
Se løsning
Oppgave 2 b
Her betyr en konvergent rekke at summen a1+a2+⋯ nærmer seg en endelig verdi. En nødvendig betingelse er da at an→0.
Anta at rekken konvergerer. Da må både an og an−1 gå mot null. Men rekursjonsformelen gir samtidig
an=(an−1−1)2⟶(0−1)2=1.
Leddet kan ikke gå mot både 0 og 1. Antakelsen er derfor umulig:
Ingen heltallsverdi av a1 gjør rekken konvergent.
Vi kan også se hva som skjer for alle heltall. Startverdiene 0, 1 og 2 fører etter hvert til vekslingen 0,1,0,1,…. For et heltall a≥3 er
(a−1)2−a=a2−3a+1≥1,
så leddene fortsetter å vokse og går ikke mot null. Starter vi med a1≤−1, blir a2=(a1−1)2≥4, og vi er i det samme voksende tilfellet. Dermed er alle heltallsstartene dekket.
Et lite propellfly må nødlande på en motorvei. Posisjonen r(t) til flyet t sekunder etter at nødlandingen har startet, er gitt ved
r(t)=[30t−t2,8sin(10πt),50(1−10t)2].
Motorveien ligger i xy-planet. Enhetene langs aksene er meter.
a)
Hvor høyt over motorveien er flyet 4 sekunder etter at nødlandingen har startet?
b)
Bestem banefarten idet flyet lander på motorveien.
c)
Ved hvilket tidspunkt under nødlandingen er banefarten 14,3 m/s?
En fugl er i posisjonen (131,67,23) idet flyet starter nødlandingen. Fuglen flyr i en rett linje og krysser banen til flyet i punktet (125,8,225).
Fuglen holder en jevn banefart på 12 m/s.
d)
Vil fuglen treffe flyet?
Løsning a)
Få et hint
Motorveien har z=0. Hvilken koordinat i r(t) gir derfor høyden over veien?
Se løsning
Oppgave 3 a
Høyden er tredje koordinat, altså z(t)=50(1−t/10)2. Ved t=4 får vi
z(4)=50(1−104)2=50⋅0,62=18 m.
Flyet er 18 meter over motorveien etter fire sekunder.
Løsning b)
Få et hint
Finn først når høyden er null. Banefarten er lengden av r′(t) ved dette tidspunktet.
Se løsning
Oppgave 3 b
Flyet lander når tredje koordinat er null:
50(1−10t)2=0⟹t=10.
Den fysiske nødlandingen beskrives derfor for 0≤t≤10. Vi deriverer hver koordinat:
r′(t)=[30−2t,54πcos(10πt),t−10].
Den siste koordinaten følger av kjerneregelen: 100(1−t/10)(−1/10)=t−10. Ved landing er
r′(10)=[10,−54π,0].
Banefarten blir dermed
∣r′(10)∣=102+(−54π)2=100+2516π2≈10,31 m/s.
Løsning c)
Få et hint
Sett lengden av fartsvektoren lik 14,3. Hvilket tidsintervall er relevant før flyet treffer motorveien?
Se løsning
Oppgave 3 c
Vi bruker banefarten
v(t)=(30−2t)2+(54πcos(10πt))2+(t−10)2.
Likningen v(t)=14,3 inneholder både polynom og trigonometriske ledd, så vi løser den numerisk. Åpne et tomt CAS-ark og trykk Enter etter hver rad. NSolve svarer til numerisk løsning med knappen x≈. Her er t=8 en startgjetning for søket, ikke en avgrensning av intervallet. Numeric viser flere siffer i resultatet fra rad 3.
altså omtrent 8,0 sekunder etter at nødlandingen begynte. Dette ligger i det fysiske tidsrommet [0,10].
For å kontrollere at vi ikke mangler en løsning i dette tidsrommet, undersøker vi kvadratet av banefarten:
dtd(v(t)2)=10t−140−1258π3sin(5πt).
For 0≤t≤10 er dette høyst −40+8π3/125<0. Dermed avtar v2, og også den positive banefarten v, gjennom hele nødlandingen. Den funne løsningen er derfor den eneste i det aktuelle tidsrommet.
Løsning d)
Få et hint
At banene krysser, er ikke nok: de må være på samme sted samtidig. Sammenlikn tiden flyet bruker til krysningspunktet med fuglens flytid dit.
Se løsning
Oppgave 3 d
Vi kaller krysningspunktet Q=(125,8,25/2). For flyet finner vi
r(5)=[150−25,8sin(π/2),50(1−1/2)2]=[125,8,225].
Flyet er altså i Q etter 5 sekunder. Fuglen må tilbakelegge avstanden
Bruk det du kan om omdreiningslegemer og trigonometri, til å lage en funksjon på formen
f(x)=Asin(cx+φ)+d
som ved omdreining gir en vase med denne formen.
Tegn grafen til funksjonen i et koordinatsystem der enhetene langs aksene er centimeter.
Husk å begrunne ditt valg av parameterne A, c, φ og d, og la funksjonsuttrykket komme tydelig fram i besvarelsen din.
Få et hint
La den vannrette aksen beskrive høyden i vasen, og funksjonsverdien være radiusen. Hvilken del av en sinussvingning gir en bred nedre del og en smalere hals?
Se løsning
Oppgave 4
Vi lager én mulig modell. La x være høyden over bunnen i centimeter, og la f(x) være vasens innvendige radius. Vi dreier grafen om x-aksen og bruker intervallet 0≤x≤20.
Fotoet viser en bredere nedre del og en smalere hals. Vi velger én hel sinussvingning over høyden 20 cm. Da blir
c=202π=10π.
Vi velger φ=0. Sinus øker da fra midtlinjen ved bunnen, får et maksimum ved x=5, et minimum ved x=15 og øker igjen mot åpningen ved x=20. Det gir den ønskede vekslingen mellom kropp, hals og åpning.
Vi velger amplituden A=1 cm. Radiusen varierer dermed 1 cm på hver side av midtlinjen. Dette er et forenklet valg av form, ikke en nøyaktig måling fra fotografiet. Modellen blir foreløpig
f(x)=sin(10πx)+d.
Vi bestemmer d slik at kapasiteten er 1,5 L=1500 cm3. Skivemetoden gir
Over én hel periode er sinusintegralet null. Ved å bruke sin2u=(1−cos(2u))/2 finner vi at integralet av sinus i andre er 10. Dermed er
V=π(10+20d2).
Kravet V=1500 gir
d2=π75−21,d=π75−21≈4,834588.
Vi velger den positive roten fordi d er en radiusverdi. Et mulig funksjonsuttrykk er derfor
f(x)=sin(10πx)+π75−21,0≤x≤20.
For å tegne hele den aktuelle grafen i GeoGebra skriver vi følgende i algebrafeltet, én linje om gangen, og trykker Enter. If avgrenser grafen til vasens høyde. ZoomIn velger utsnittet, og SetAxesRatio gir samme målestokk langs begge aksene. Begge aksene har centimeter som enhet.
Grafen går fra radius omtrent 4,83 cm ved bunnen til maksimal radius 5,83 cm ved høyde 5 cm. Ved halsen, i høyde 15 cm, er radiusen omtrent 3,83 cm. Den øker så til 4,83 cm ved åpningen. Radiusen er positiv over hele intervallet, og volumet er 1500 cm³ med de uavrundede parameterne.
Vi tolker grafen som den innvendige formen og ser bort fra tykkelsen på glass og bunn. I en virkelig vase må disse tilpasses, slik at høyde og vannkapasitet fortsatt blir omtrent som ønsket. Fotografiet gir ikke én entydig fasit; andre begrunnede parametere kan også gi en passende vase.