Hopp til innhold
REALFAGSPORTALEN

Løsningsforslag · LK20 · REA3062

Matematikk S2 vår 2024

Prøv selv, eller få et hint.

Prøv S2-kurset for å forstå konseptene bedre.

27. mai 2024 11 oppgaver 23 svar med forklaring
Originaleksamen (PDF)

Del 1

Uten hjelpemidler · eksamensordningen i 2024

Oppgave 1

En funksjon ff er gitt ved f(x)=−x3+3x.f(x)=-x^3+3x.

a)

Regn ut integralet ∫−10f(x) dx.\int_{-1}^{0}f(x)\,\mathrm{d}x.

b)

Bestem arealet av området som er avgrenset av grafen til ff, xx-aksen og linjene x=−1x=-1 og x=1x=1.

Løsning a)

Få et hint
Bruk ∫xn dx=xn+1n+1+C\int x^n\,\mathrm{d}x=\frac{x^{n+1}}{n+1}+C på hvert ledd. Hva får du når du setter inn øvre minus nedre grense?
Se løsning Oppgave 1 a

En antiderivert til ff er F(x)=−14x4+32x2F(x)=-\frac14x^4+\frac32x^2. Da er ∫−10f(x) dx=[−14x4+32x2]−10=0−(−14⋅1+32⋅1)=−54.\begin{aligned}\int_{-1}^{0}f(x)\,\mathrm{d}x&=\Big[-\tfrac14x^4+\tfrac32x^2\Big]_{-1}^{0}\\&=0-\Big(-\tfrac14\cdot1+\tfrac32\cdot1\Big)\\&=-\frac54.\end{aligned} Integralet er negativt fordi grafen til ff ligger under xx-aksen når −1<x<0-1<x<0.

Løsning b)

Få et hint
Et areal er alltid positivt. Hvor skifter f fortegn mellom x = −1 og x = 1?
Se løsning Oppgave 1 b

Vi faktoriserer: f(x)=−x(x2−3)=−x(x−3)(x+3).f(x)=-x(x^2-3)=-x(x-\sqrt3)(x+\sqrt3). Nullpunktene er x=−3x=-\sqrt3, x=0x=0 og x=3x=\sqrt3. Siden 3≈1,73>1\sqrt3\approx1{,}73>1, skifter ff fortegn bare i x=0x=0 når −1≤x≤1-1\le x\le1. Vi har f(−1)=−2<0f(-1)=-2<0 og f(1)=2>0f(1)=2>0, så grafen ligger under xx-aksen på [−1,0)[-1,0) og over xx-aksen på (0,1](0,1].

Vi regner derfor ut integralet over hver del for seg. Fra a) er ∫−10f(x) dx=−54\int_{-1}^{0}f(x)\,\mathrm{d}x=-\frac54. På den andre delen er ∫01f(x) dx=[−14x4+32x2]01=−14+32−0=54.\int_{0}^{1}f(x)\,\mathrm{d}x=\Big[-\tfrac14x^4+\tfrac32x^2\Big]_{0}^{1}=-\frac14+\frac32-0=\frac54. Arealet er A=∣−54∣+54=104=52=2,5.A=\left|-\frac54\right|+\frac54=\frac{10}{4}=\frac52=2{,}5.

Bestemt integrasjon (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Regn ut integralet.

∫(x2+1)3⋅2x dx\int(x^2+1)^3\cdot2x\,\mathrm{d}x

Få et hint
Legg merke til at 2x2x er den deriverte av x2+1x^2+1. Hvilken kjerne uu bør du velge?
Se løsning Oppgave 2

Vi bruker variabelskifte med kjernen u=x2+1u=x^2+1. Da er u′=2xu'=2x, altså du=2x dx\mathrm{d}u=2x\,\mathrm{d}x. Integralet blir ∫(x2+1)3⋅2x dx=∫u3 du=14u4+C=14(x2+1)4+C.\begin{aligned}\int(x^2+1)^3\cdot2x\,\mathrm{d}x&=\int u^3\,\mathrm{d}u\\&=\frac14u^4+C\\&=\frac14(x^2+1)^4+C.\end{aligned}

Kontroll med kjerneregelen: (14(x2+1)4)′=14⋅4(x2+1)3⋅2x=(x2+1)3⋅2x.\Big(\tfrac14(x^2+1)^4\Big)'=\tfrac14\cdot4(x^2+1)^3\cdot2x=(x^2+1)^3\cdot2x.

Variabelskifte (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

En elev har laget programmet nedenfor.

n = 0
S = 0

while S <= 200:
    n = n + 1
    S = S + 4*n - 2

print(n)

a)

Forklar hva eleven prøver å finne ut.

b)

Finn verdien eleven får skrevet ut når programmet kjøres.

Løsning a)

Få et hint
Skriv opp de første tallene som legges til S. Hva slags tallfølge er det, og når stopper løkka?
Se løsning Oppgave 3 a

I hver runde øker nn med 1, og linje 6 legger leddet an=4n−2a_n=4n-2 til SS. Leddene er 2, 6, 10, 14, …2,\ 6,\ 10,\ 14,\ \ldots Dette er en aritmetisk rekke med a1=2a_1=2 og differanse d=4d=4. Variabelen SS er summen av de nn første leddene.

Løkka går så lenge S≤200S\le200, og stopper første gang summen blir større enn 200. Eleven prøver altså å finne det minste antallet ledd nn som gjør at 2+6+10+⋯+(4n−2)>200.2+6+10+\dots+(4n-2)>200.

Løsning b)

Få et hint
Bruk sumformelen for en aritmetisk rekke. Hvilken betingelse må være oppfylt for at løkka skal kjøre én runde til?
Se løsning Oppgave 3 b

Summen av de nn første leddene er Sn=n(a1+an)2=n(2+(4n−2))2=2n2.S_n=\frac{n(a_1+a_n)}{2}=\frac{n\big(2+(4n-2)\big)}{2}=2n^2.

Etter 10 runder er S10=2⋅102=200S_{10}=2\cdot10^2=200. Betingelsen S≤200S\le200 er fortsatt oppfylt, så løkka kjører én runde til. Da blir n=11n=11 og S11=2⋅112=242>200S_{11}=2\cdot11^2=242>200, og løkka stopper. Programmet skriver ut 11.11.

Les et program som summerer en tallfølge (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Hos en lakseoppdretter er slaktevekten til laksen normalfordelt med forventningsverdi 4700 gram. Det viser seg at 11,5 % av laksen som slaktes, veier mer enn 5300 gram.

Eksamensoppgaven har denne tabellen over standard normalfordeling som vedlegg 1. Tabellen viser P(Z≤z)P(Z\le z).

Vedlegg 1, standard normalfordeling: tabell over P(Z ≤ z) for z fra −3,09 til −0,00.Åpne bildet i full størrelse ↗
Vedlegg 1, fortsettelse: tabell over P(Z ≤ z) for z fra 0,00 til 3,09.Åpne bildet i full størrelse ↗

a)

Vis at standardavviket for vekten til en vilkårlig laks er omtrent 500 gram.

b)

Bestem sannsynligheten for at en vilkårlig laks veier mindre enn 4500 gram.

Løsning a)

Få et hint
Tabellen gir P(Z≤z)P(Z\le z). Hvilken sannsynlighet må du slå opp når 11,5 % veier mer enn 5300 gram?
Se løsning Oppgave 4 a

La XX være vekten i gram til en tilfeldig laks. Da er XX normalfordelt med μ=4700\mu=4700 og ukjent standardavvik σ\sigma. Vi vet at P(X>5300)=0,115P(X>5300)=0{,}115, så P(X≤5300)=1−0,115=0,885.P(X\le5300)=1-0{,}115=0{,}885.

I tabellen er P(Z≤1,20)=0,8849≈0,885P(Z\le1{,}20)=0{,}8849\approx0{,}885. Standardiseringen Z=X−μσZ=\frac{X-\mu}{\sigma} gir derfor 5300−4700σ=1,2⟹σ=6001,2=500.\frac{5300-4700}{\sigma}=1{,}2\quad\Longrightarrow\quad\sigma=\frac{600}{1{,}2}=500. Standardavviket er omtrent 500 gram.

Løsning b)

Få et hint
Standardiser 4500 gram med forventningsverdien og standardavviket fra a). Hvilken z-verdi skal du slå opp i tabellen?
Se løsning Oppgave 4 b

Med μ=4700\mu=4700 og σ=500\sigma=500 får vi z=4500−4700500=−0,4.z=\frac{4500-4700}{500}=-0{,}4. Tabellen gir P(X<4500)=P(Z<−0,40)=0,3446≈34,5 %.P(X<4500)=P(Z<-0{,}40)=0{,}3446\approx34{,}5\,\%.

Normalfordeling med tabell (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

La K(x)K(x) være kostnadsfunksjonen til en bedrift som produserer xx enheter av en vare, og la E(x)E(x) være enhetskostnaden. La x0x_0 være antallet enheter som gir den laveste enhetskostnaden.

Vis at grensekostnaden er lik enhetskostnaden for x=x0x=x_0.

Få et hint
Skriv E(x)=K(x)xE(x)=\frac{K(x)}{x} og bruk brøkregelen. Hva vet du om E′(x0)E'(x_0)?
Se løsning Oppgave 5

Enhetskostnaden er E(x)=K(x)xE(x)=\frac{K(x)}{x} for x>0x>0. Brøkregelen gir E′(x)=K′(x)⋅x−K(x)⋅1x2.E'(x)=\frac{K'(x)\cdot x-K(x)\cdot1}{x^2}.

Vi antar at KK er deriverbar og at x0>0x_0>0 ligger inne i definisjonsmengden. Da har EE et minimum i x0x_0, så E′(x0)=0E'(x_0)=0: K′(x0)⋅x0−K(x0)x02=0  ⟺  K′(x0)⋅x0−K(x0)=0  ⟺  K′(x0)=K(x0)x0=E(x0).\begin{aligned}\frac{K'(x_0)\cdot x_0-K(x_0)}{x_0^2}=0&\iff K'(x_0)\cdot x_0-K(x_0)=0\\&\iff K'(x_0)=\frac{K(x_0)}{x_0}=E(x_0).\end{aligned} Grensekostnaden K′(x0)K'(x_0) er altså lik enhetskostnaden E(x0)E(x_0).

Grensekostnad lik enhetskostnad (åpnes i ny fane)

Oppgave 6

Hilde kaster en terning med seks sider. La XX være antall øyne hun får på terningen.

a)

Bestem forventningsverdien E(X)E(X).

Hilde regner ut at standardavviket SD(X)=1,7SD(X)=1{,}7. Hun vil kaste terningen flere ganger og summere antall øyne fra hvert kast.

b)

Hvor mange ganger må Hilde kaste terningen før det er omtrent 32 % sannsynlighet for at summen av antall øyne er mer enn 17 unna forventningsverdien for summen?

Løsning a)

Få et hint
Alle de seks utfallene er like sannsynlige. Hvordan bruker du E(X)=∑x⋅P(X=x)E(X)=\sum x\cdot P(X=x) her?
Se løsning Oppgave 6 a

Hvert utfall har sannsynlighet 16\frac16: E(X)=1⋅16+2⋅16+3⋅16+4⋅16+5⋅16+6⋅16=216=3,5.E(X)=1\cdot\frac16+2\cdot\frac16+3\cdot\frac16+4\cdot\frac16+5\cdot\frac16+6\cdot\frac16=\frac{21}{6}=3{,}5.

Løsning b)

Få et hint
Standardavviket til summen av nn uavhengige kast er n⋅SD(X)\sqrt n\cdot SD(X). Hvilken zz-verdi gir omtrent 32 % i de to halene til sammen?
Se løsning Oppgave 6 b

La S=X1+X2+⋯+XnS=X_1+X_2+\dots+X_n være summen av nn uavhengige kast. Da er E(S)=n⋅3,5ogSD(S)=n⋅1,7.E(S)=n\cdot3{,}5\qquad\text{og}\qquad SD(S)=\sqrt n\cdot1{,}7. Etter sentralgrensesetningen er SS tilnærmet normalfordelt når nn er stor.

Hendelsen «mer enn 17 unna» består av to like store haler, én på hver side av E(S)E(S). Hver hale skal ha sannsynlighet 0,160{,}16: P(∣S−E(S)∣>17)=0,32  ⟺  P(Z≤17SD(S))=1−0,16=0,84.P\big(|S-E(S)|>17\big)=0{,}32\iff P\left(Z\le\frac{17}{SD(S)}\right)=1-0{,}16=0{,}84. Tabellen gir P(Z≤1,00)=0,8413≈0,84P(Z\le1{,}00)=0{,}8413\approx0{,}84. Altså er 171,7n=1  ⟺  n=10  ⟺  n=100.\frac{17}{1{,}7\sqrt n}=1\iff\sqrt n=10\iff n=100.

Hilde må kaste terningen omtrent 100 ganger. Med så mange kast er normaltilnærmingen rimelig.

Sentralgrensesetningen for en sum (åpnes i ny fane)

Del 2

Med hjelpemidler · eksamensordningen i 2024

Oppgave 1

For et år siden begynte en butikk å selge et nytt produkt. Funksjonen ff gitt ved f(t)=7001+20e−0,12tf(t)=\frac{700}{1+20e^{-0{,}12t}} er en god modell for antallet enheter butikken har solgt av produktet per uke, tt uker etter at produktet kom i salg.

a)

Når økte salget raskest, ifølge modellen, og hvor mye økte salget da?

b)

Hvor lang tid gikk det før det samlede salget passerte 2000 enheter, ifølge modellen?

Inntekten fra salget av produktet har vært 1 000 000 kroner det første året.

c)

Hvilken pris har butikken solgt produktet for?

Løsning a)

Få et hint
Salget øker raskest der f′(t)f'(t) er størst. Hvilket punkt på grafen til ff svarer til det?
Se løsning Oppgave 1 a

Salget per uke øker raskest når den deriverte f′(t)f'(t) er størst. Det skjer i vendepunktet til ff, der f′′(t)=0f''(t)=0. Modellen gjelder for 0≤t≤520\le t\le52, fordi produktet har vært i salg i ett år.

I CAS definerer vi ff. Vi skriver likningen f′′(t)=0f''(t)=0 og løser med x≈x\approx. Deretter regner vi ut f′f' i løsningen, og vi kontrollerer fortegnet til f′′f'' på hver side.

f(t):=700/(1+20 e^(-0.12t))
f''(t)=0
f'(24.96)
{f''(20), f''(30)}

CAS gir t≈24,96t\approx24{,}96, som er t=ln⁡200,12t=\frac{\ln20}{0{,}12} eksakt. Videre gir CAS f′(24,96)≈21,0f'(24{,}96)\approx21{,}0, f′′(20)≈0,67f''(20)\approx0{,}67 og f′′(30)≈−0,68f''(30)\approx-0{,}68. Fortegnet til f′′f'' skifter fra pluss til minus, så f′f' har sin største verdi her. Til sammenligning er f′(0)≈3,8f'(0)\approx3{,}8 og f′(52)≈3,0f'(52)\approx3{,}0.

Salget økte raskest etter omtrent 25 uker. Da økte det ukentlige salget med omtrent 21 enheter per uke.

Løsning b)

Få et hint
Samlet salg fra start er arealet under grafen til ff. Hvilken likning med et bestemt integral kan du løse for den øvre grensen?
Se løsning Oppgave 1 b

Siden f(t)f(t) er salget per uke, er det samlede salget de første TT ukene ∫0Tf(t) dt.\int_0^{T}f(t)\,\mathrm{d}t. Vi skriver likningen ∫0Tf(t) dt=2000\int_0^{T}f(t)\,\mathrm{d}t=2000 i CAS og løser den med x≈x\approx.

Integral(f(t),t,0,T)=2000

CAS gir T≈18,84T\approx18{,}84. Det samlede salget passerte 2000 enheter etter omtrent 18,818{,}8 uker, altså i løpet av uke 19.

Løsning c)

Få et hint
Finn først hvor mange enheter butikken solgte det første året. Hvilke grenser i uker skal integralet ha?
Se løsning Oppgave 1 c

Ett år er 52 uker. Antallet enheter som ble solgt det første året, er ∫052f(t) dt.\int_0^{52}f(t)\,\mathrm{d}t.

Integral(f(t),t,0,52)
1000000/18863.45

CAS gir omtrent 18 86318\,863 enheter. Prisen per enhet er p=1 000 000 kr18 863≈53,0 kr.p=\frac{1\,000\,000\text{ kr}}{18\,863}\approx53{,}0\text{ kr}. Butikken har solgt produktet for omtrent 53 kroner per enhet. Regner vi med 365 dager, altså omtrent 52,1452{,}14 uker, blir prisen også omtrent 53 kroner.

Logistisk modell for ukentlig salg (åpnes i ny fane)

Oppgave 2

Et smertestillende legemiddel, A, er tilgjengelig på markedet. Legemiddelet demper smerte for mange pasienter, men ikke for alle.

Sannsynligheten for at legemiddel A virker på en pasient, er 75 %. Vi tester legemiddel A på nn pasienter. Legemiddel A virker på XX av disse pasientene.

a)

Hvilken sannsynlighetsfordeling har XX? Begrunn svaret ditt. Regn ut P(X=9)P(X=9) når n=12n=12.

Et nytt legemiddel, B, skal også dempe smerte hos pasienter. Legemiddel B er testet ut på 10 pasienter. Legemiddel B virket på 9 av disse 10 pasientene.

b)

La pp være sannsynligheten for at B virker på en pasient. Gjennomfør en hypotesetest med signifikansnivå på 5 %. Bruk denne til å vurdere om du kan si at legemiddel B virker med høyere sannsynlighet enn A.

Legemiddel B blir gitt til 200 pasienter.

c)

Hvor mange pasienter må legemiddel B minst virke på for at vi skal kunne konkludere med at legemiddel B virker med høyere sannsynlighet enn legemiddel A? Bruk et signifikansnivå på 5 %.

Løsning a)

Få et hint
Sjekk kravene til et binomisk forsøk: to utfall, samme sannsynlighet i hvert delforsøk og uavhengighet. Hvilke verdier setter du inn i formelen?
Se løsning Oppgave 2 a

Hver pasient er et delforsøk med to mulige utfall: legemiddelet virker, eller det virker ikke. Sannsynligheten for at det virker, er p=0,75p=0{,}75 for hver pasient. Vi antar at pasientene reagerer uavhengig av hverandre. XX teller hvor mange av de nn pasientene legemiddelet virker på. Derfor er XX binomisk fordelt med parametrene nn og p=0,75p=0{,}75.

Med n=12n=12 er P(X=9)=(129)⋅0,759⋅0,253=220⋅0,759⋅0,253≈0,258.P(X=9)=\binom{12}{9}\cdot0{,}75^9\cdot0{,}25^3=220\cdot0{,}75^9\cdot0{,}25^3\approx0{,}258. Vi kan kontrollere med den binomiske fordelingen i CAS:

BinomialDist(12, 0.75, 9, false)

CAS gir 0,25810{,}2581. Sannsynligheten er omtrent 25,8 %25{,}8\,\%.

Løsning b)

Få et hint
Velg H0H_0 og H1H_1 ut fra spørsmålet om B virker oftere enn A. Hvilken binomisk sannsynlighet gir PP-verdien til observasjonen?
Se løsning Oppgave 2 b

Hypotesene er H0: p=0,75H1: p>0,75.H_0:\ p=0{,}75\qquad\qquad H_1:\ p>0{,}75. La YY være antallet av de 10 pasientene som B virker på. Hvis H0H_0 er sann, er YY binomisk fordelt med n=10n=10 og p=0,75p=0{,}75.

Vi observerte Y=9Y=9. PP-verdien er sannsynligheten for et resultat som er minst like langt i retning av H1H_1: P(Y≥9)=(109)⋅0,759⋅0,25+0,7510≈0,244.P(Y\ge9)=\binom{10}{9}\cdot0{,}75^9\cdot0{,}25+0{,}75^{10}\approx0{,}244.

1 - BinomialDist(10, 0.75, 8, true)

CAS gir 0,24400{,}2440. PP-verdien er større enn signifikansnivået 0,050{,}05, så vi forkaster ikke H0H_0. Testen gir ikke grunnlag for å si at B virker med høyere sannsynlighet enn A. Resultatet 9 av 10 er ikke uvanlig når p=0,75p=0{,}75.

Løsning c)

Få et hint
Bruk de samme hypotesene som i b), nå med 200 pasienter. Hvilken betingelse må PP-verdien oppfylle for at du skal forkaste H0H_0?
Se løsning Oppgave 2 c

Vi bruker H0: p=0,75H_0:\ p=0{,}75 og H1: p>0,75H_1:\ p>0{,}75. La YY være antallet av de 200 pasientene som B virker på. Under H0H_0 er YY binomisk fordelt med n=200n=200 og p=0,75p=0{,}75, og forventningen er 200⋅0,75=150200\cdot0{,}75=150. Vi søker den minste verdien kk som gir P(Y≥k)≤0,05.P(Y\ge k)\le0{,}05. Vi prøver verdier over 150 i CAS:

1 - BinomialDist(200, 0.75, 159, true)
1 - BinomialDist(200, 0.75, 160, true)

CAS gir P(Y≥160)≈0,0578P(Y\ge160)\approx0{,}0578 og P(Y≥161)≈0,0405P(Y\ge161)\approx0{,}0405. Den første er større enn 0,050{,}05, og den andre er mindre. Legemiddel B må virke på minst 161 av de 200 pasientene.

Binomisk fordeling (åpnes i ny fane)

Oppgave 3

Olivia tar opp et annuitetslån på 2 500 000 kroner for å kjøpe bolig. Hun velger årlige terminer og en nedbetalingstid på 25 år. Det første terminbeløpet skal betales om ett år. Renten er på 5,5 % per år.

a)

Hvor store blir de årlige terminbeløpene?

Etter 5 år vil Olivia utvide lånet for å pusse opp badet. Hun håper å få låne 500 000 kroner ekstra til samme rente, men hun vil ikke forlenge nedbetalingstiden på lånet.

b)

Hvor store blir de nye terminbeløpene?

Olivia vet at dersom de nye terminbeløpene blir for store, må hun forlenge nedbetalingstiden.

c)

Hvor lang blir nedbetalingstiden dersom hun betaler 200 000 kroner hver termin etter at hun har utvidet lånet?

Løsning a)

Få et hint
Summen av nåverdiene til alle terminbeløpene er lik lånebeløpet. Hvilken geometrisk rekke gir det?
Se løsning Oppgave 3 a

La xx være terminbeløpet. Et terminbeløp som betales etter kk år, har nåverdien x1,055k\frac{x}{1{,}055^k}. Summen av nåverdiene til de 25 terminbeløpene skal være lik lånet: x1,055+x1,0552+⋯+x1,05525=2 500 000.\frac{x}{1{,}055}+\frac{x}{1{,}055^2}+\dots+\frac{x}{1{,}055^{25}}=2\,500\,000. Venstre side er en geometrisk rekke med første ledd x1,055\frac{x}{1{,}055} og kvotient 11,055\frac{1}{1{,}055}. Vi løser likningen i CAS med x≈x\approx.

Sum(x/1.055^k,k,1,25)=2500000

CAS gir x≈186 373,38x\approx186\,373{,}38. De årlige terminbeløpene blir omtrent 186 373186\,373 kr.

Løsning b)

Få et hint
Restlånet etter 5 år er nåverdien av de terminbeløpene som gjenstår. Hvor mange terminer er det igjen?
Se løsning Oppgave 3 b

Etter 5 år har Olivia betalt 5 terminer, og 20 terminer gjenstår. Restlånet er nåverdien av disse 20 terminbeløpene: R=∑k=120186 373,381,055k.R=\sum_{k=1}^{20}\frac{186\,373{,}38}{1{,}055^k}.

Med 500 000 kr ekstra blir det nye lånet R+500 000R+500\,000. Det skal nedbetales med like store årlige terminbeløp yy over de 20 årene som er igjen. Vi regner ut RR og løser likningen for yy med x≈x\approx i CAS.

Sum(186373.38/1.055^k,k,1,20)
Sum(y/1.055^k,k,1,20)=2727233

CAS gir R≈2 227 233R\approx2\,227\,233 kr, så det nye lånet er 2 727 2332\,727\,233 kr. Vi kan kontrollere restlånet slik: 2 500 000⋅1,0555−186 373,38⋅1,0555−10,055≈2 227 2332\,500\,000\cdot1{,}055^5-186\,373{,}38\cdot\frac{1{,}055^5-1}{0{,}055}\approx2\,227\,233. Likningen gir y≈228 213,03y\approx228\,213{,}03. De nye terminbeløpene blir omtrent 228 213228\,213 kr.

Løsning c)

Få et hint
Det nye lånet er det samme som i b). Hvilken likning gir antallet terminer nn når hvert terminbeløp er 200 000 kr?
Se løsning Oppgave 3 c

Nå er terminbeløpet kjent, og antallet terminer nn etter utvidelsen er ukjent. Summen av nåverdiene skal være lik det nye lånet fra b): ∑k=1n200 0001,055k=2 727 233.\sum_{k=1}^{n}\frac{200\,000}{1{,}055^k}=2\,727\,233. Vi løser likningen med x≈x\approx i CAS.

Sum(200000/1.055^k,k,1,n)=2727233

CAS gir n≈25,89n\approx25{,}89. Olivia betaler altså 25 hele terminer på 200 000 kr og en mindre siste termin i år 26 etter utvidelsen. Restlånet etter de 25 hele terminene er omtrent 169 493169\,493 kr, så den siste terminen blir omtrent 169 493⋅1,055≈178 815169\,493\cdot1{,}055\approx178\,815 kr.

Lånet var 5 år gammelt da Olivia utvidet det. Den samlede nedbetalingstiden blir derfor 5+26=315+26=31 år, altså 6 år lengre enn de opprinnelige 25 årene. Regnet fra utvidelsen tar nedbetalingen 26 år.

Annuitetslån med geometrisk rekke (åpnes i ny fane)

Oppgave 4

Fem terninger bygd av små kuber: 1 kube, 2 ganger 2 ganger 2, 3 ganger 3 ganger 3, 4 ganger 4 ganger 4 og 5 ganger 5 ganger 5 kuber.Åpne bildet i full størrelse ↗

De fem første kubikktallene er 131^3, 232^3, 333^3, 434^3 og 535^3. Se figurene ovenfor. La SnS_n være summen av de nn første kubikktallene.

a)

Beskriv den rekursive sammenhengen mellom SnS_n og Sn+1S_{n+1}. Bestem en eksplisitt formel for SnS_n.

b)

Lag et program som regner ut S50S_{50} ved å bruke den rekursive sammenhengen du fant i oppgave a.

Løsning a)

Få et hint
Hva må du legge til SnS_n for å få Sn+1S_{n+1}? For den eksplisitte formelen kan du bruke Sum-kommandoen i CAS.
Se løsning Oppgave 4 a

Summen Sn+1S_{n+1} inneholder alle leddene i SnS_n og i tillegg det neste kubikktallet (n+1)3(n+1)^3. Den rekursive sammenhengen er S1=1,Sn+1=Sn+(n+1)3.S_1=1,\qquad S_{n+1}=S_n+(n+1)^3. De første summene er S1=1S_1=1, S2=9S_2=9, S3=36S_3=36, S4=100S_4=100 og S5=225S_5=225.

Den eksplisitte formelen finner vi med Sum-kommandoen i CAS. Vi kontrollerer også at formelen oppfyller den rekursive sammenhengen.

S(n):=Sum(k^3,k,1,n)
Factor(S(n))
Factor(S(n+1)-S(n))

CAS gir Sn=n2(n+1)24=(n(n+1)2)2S_n=\frac{n^2(n+1)^2}{4}=\left(\frac{n(n+1)}{2}\right)^2 og Sn+1−Sn=(n+1)3S_{n+1}-S_n=(n+1)^3. I tillegg er S1=12⋅224=1S_1=\frac{1^2\cdot2^2}{4}=1. Formelen gir derfor den samme følgen som den rekursive sammenhengen. Summen av de nn første kubikktallene er kvadratet av det nn-te trekanttallet, for eksempel er S4=100=102S_4=100=10^2.

Polynomregresjon av grad 4 på punktene (1,1)(1,1), (2,9)(2,9), (3,36)(3,36), (4,100)(4,100) og (5,225)(5,225) gir den samme formelen, Sn=0,25n4+0,5n3+0,25n2S_n=0{,}25n^4+0{,}5n^3+0{,}25n^2. Fem punkter bestemmer et fjerdegradspolynom, så regresjonen alene viser ikke at formelen gjelder for alle nn. Kontrollen med den rekursive sammenhengen ovenfor gjør det.

Løsning b)

Få et hint
Start med S1=1S_1=1. Hva skal skje i hver runde av en løkke, og hvor mange runder trenger du?
Se løsning Oppgave 4 b

Vi starter med S1=1S_1=1 og bruker Sn+1=Sn+(n+1)3S_{n+1}=S_n+(n+1)^3 for n=1,2,…,49n=1,2,\ldots,49. Etter den siste runden er SS lik S50S_{50}.

S = 1
for n in range(1, 50):
    S = S + (n + 1)**3
print(S)

Programmet skriver ut 1625625, så S50=1 625 625S_{50}=1\,625\,625. Kontroll med formelen fra a): S50=(50⋅512)2=12752=1 625 625.S_{50}=\left(\frac{50\cdot51}{2}\right)^2=1275^2=1\,625\,625.

Summen av kubikktall (åpnes i ny fane)

Oppgave 5

Svein har en kurv med røde og blå baller. Det er like mange baller av hver farge i kurven. Svein tar 15 baller tilfeldig fra kurven. Han ser etterpå at han trakk 9 røde og 6 blå baller.

a)

Bestem sannsynligheten for at han får dette resultatet dersom han starter med 30 baller i kurven.

b)

Hva er det mest sannsynlige antallet baller som lå i kurven?

Løsning a)

Få et hint
Ballene trekkes uten tilbakelegging fra to grupper. Hvilken sannsynlighetsfordeling passer, og hvor mange baller er det av hver farge?
Se løsning Oppgave 5 a

Med 30 baller er det 15 røde og 15 blå. Svein trekker 15 baller uten tilbakelegging, så antallet røde baller i utvalget er hypergeometrisk fordelt: P(9 røde og 6 bla˚)=(159)(156)(3015)=5005⋅5005155 117 520≈0,1615.P(9\text{ røde og }6\text{ blå})=\frac{\binom{15}{9}\binom{15}{6}}{\binom{30}{15}}=\frac{5005\cdot5005}{155\,117\,520}\approx0{,}1615.

nCr(15,9)*nCr(15,6)/nCr(30,15)

CAS gir 5 010 00531 023 504≈0,1615\frac{5\,010\,005}{31\,023\,504}\approx0{,}1615. Sannsynligheten er omtrent 16,1 %16{,}1\,\%.

Løsning b)

Få et hint
La kurven ha mm baller av hver farge. Hvordan avhenger sannsynligheten for 9 røde og 6 blå av mm?
Se løsning Oppgave 5 b

Vi tolker spørsmålet slik: Hvilket antall baller gjør det observerte resultatet mest sannsynlig? La det være mm røde og mm blå baller, altså 2m2m baller i alt. Svein trakk 9 røde, så m≥9m\ge9. Sannsynligheten for resultatet er P(m)=(m9)(m6)(2m15).P(m)=\frac{\binom{m}{9}\binom{m}{6}}{\binom{2m}{15}}. Vi regner ut P(m)P(m) for m=9,10,…,25m=9,10,\ldots,25 med et program.

from math import comb

for m in range(9, 26):
    P = comb(m, 9) * comb(m, 6) / comb(2*m, 15)
    print(2*m, round(P, 5))
Utskrift fra programmet
Antall baller 2m2mP(m)P(m)
180,10294
200,13545
220,14899
240,15547
260,1588
280,16057
300,16149
320,16194
340,1621
360,1621
380,162
400,16184
420,16164
440,16143
460,1612
480,16097
500,16075

Sannsynligheten øker fram til 34 baller og avtar etter 36 baller. Verdiene for 34 og 36 baller er like på fem desimaler. De er faktisk eksakt like. Forholdet mellom to naboverdier er P(m+1)P(m)=(m+1)(m−7)(2m−13)(m−8)(m−5)(2m+1).\frac{P(m+1)}{P(m)}=\frac{(m+1)(m-7)(2m-13)}{(m-8)(m-5)(2m+1)}. Telleren minus nevneren er 51−3m51-3m, og nevneren er positiv for m≥9m\ge9. Forholdet er derfor større enn 1 for m<17m<17, lik 1 for m=17m=17 og mindre enn 1 for m>17m>17. Sannsynligheten avtar altså også for alle større kurver enn dem i tabellen.

Det mest sannsynlige antallet baller er derfor 34 eller 36. Begge gir sannsynligheten 20 111124 062≈0,1621\frac{20\,111}{124\,062}\approx0{,}1621 for resultatet.

Hypergeometrisk fordeling (åpnes i ny fane)

Jobb videre med S2

Vil du forstå mer av faget?

Bruk S2-kurset til å repetere metoden før du prøver en ny oppgave.

Prøv S2-kurset Flere eksamensoppgaver i S2